Advokatbladet

Advokatbladet nr 5 - 2003

Ny Hundelov

Av høyesterettsadvokat Tore Sverdrup Engelschiøn

Forslaget til ny hundelov hilses velkommen. Det er på tide å få samlet alle hundereglene på ett sted. Utkastet til loven finnes i Ot.prp. 48 (2002-2003 ) og tar i det alt vesentlige vare på offentlige hensyn om sikkerhet , trygghet, ro og orden. Det gis ikke regler om godt og forsvarlig hundehold og behandling av hund og om hundeeierens plikter overfor hunden. Det er en klar mangel ved noe som skal hete Hundeloven.

Derimot er det gitt helt nye bestemmelser for å sikre seg mot aggressive hunder som er farlige for omgivelsene. Disse nye reglene er sprunget ut av enkeltstående og til dels særdeles uheldige episoder med hund i den senere tid. Det er likevel beklagelig at utkastet for visse bestemmelsers vedkommende synes å gi konsens til synsmåter preget av hundeskrekk.

Videre er lovutkastet farvet av Johan Herman Wessels vers om å rette baker for smed. Hunden må unngjelde for alle eierens forsømmelser i for stor grad. Det gjelder også hunder som overhodet ikke har gjort noe annet "galt" enn å være i en kennel der en annen hund har forgått seg.. Utkastet burde ha etablert skarpere regler om skjøtsel av hund og helt andre og sterkere straffebestemmelser for eieren når det gjelder mislighold av sikkerhet og omsorg for hund.

Jeg tar bare for meg visse enkeltforhold som kan kritiseres. Det betyr ikke at jeg er enig i alt som ellers står der. En rekke av de foreslåtte regler er gode og velfunderte selv om det foreligger mangler ved utkastet.

Lovens formål er for snevert. Tiltross for at det er slett stell av en hund som kan gjøre den aggressiv, er eierens plikter i så henseende som nevnt foran ikke tatt med. Formålsbestemmelsen bør utvides fra:   ".... å fremme et hundehold som varetar hensyn til sikkerhet, trygghetsfølelse , ro og orden   ." til å lyde slik (tillegget er understreket):   "i... å fremme et godt og forsvarlig hundehold som varetar hensyn til sikkerhet, trygghetsfølelse, ro og orden og omsorg for hunden."

Et godt og forsvarlig hundehold er tvingende nødvendig for å unngå aggressive hunder, hvilket må være et viktig siktepunkt med loven. Det foreslåtte tillegget bør følgelig tas inn i bestemmelsen når den skal inn i en ny samlelov om hundehold. Det er lite inspirerende bare med utkastets efterfølgende henvisning til Dyrevernloven - som for øvrig inneholder svært lite akkurat om stell og omsorg av hunder ( forbud mot kastraksjon, dressurhalsbånd og for kort lenke)

Lovutkastets definisjon av begrepet "vesentlig skade" påført av hund er avgjørende for hundens liv. Har hunden angrepet et barn eller påført en voksen "vesentlig skade ", kan hunden avlives på stedet som et umiddelbart polititiltak dersom behovet for sikkerhet eller trygghet tilsier det. I eftertid kan politiet avlive eller omplassere en hund som har angrepet et menneske, men politiet bør normalt avlive en hund som har påført et barn "vesentlig skade". "Vesentlig skade" er noe mer enn små skader som klor, rift hevelser og blåmerker. Foruten legemsbeskadigelse efter straffelovens §229 defineres vesentlig skade i utkastet som: "bitt av hund som efterlater seg sår med blødning, eller bitt i hodet"

Dette går for langt fordi definisjonen også omfatter det som skjer av vanvare og som et uhell under lek og moro. Det som skal rammes er imidlertid bitt som skyldes hundens nervøsitet eller aggressivitet. Lovteksten bør derfor endres til eksempelvis å lyde slik:   "bitt av hund i hodet som følge av aggresjon eller nervøsitet, eller tilsvarende bitt annet sted som etterlater seg sår med blødning."

Jeg håper at definisjonen på "vesentlig skade "vil bli endret.. I motsatt fall bør man slutte å ta hunden med i lek om ball eller pinner - i alle fall når barn er med.

Utkastet gir den enkelte kommune rett til å fastsette hvor mange hunder det skal være tillatt å ha på en eiendom. Her kan kommunen bestemme at det bare skal være en hund pr eiendom. Det er ikke akseptabelt. Så lenge kommunen kan fastsette vilkår for å holde mer enn et bestemt antall hunder på en eiendom, er det tilstrekkelig og en adgang til å fastsette en maksimalsats for antall hunder er derfor overflødig og bør fjernes.

Lovforslaget gir videre hver enkelt kommune rett til selv å fastsette båndtvang på bestemte steder utover lovens ordinære båndtvangstid fra 1 april til 20 august.  Regelen gjelder ikke bare bebodde områder, men omfatter også tur- og beiteområder i kommunen. Greit nok, men det fastholdes hva som ble uttalt i høringsrunden med støtte fra et stort flertall, nemlig at slike båndtvangsbestemmelser må godkjennes av departementet slik nåværende ordning er.

Kommunenes lokale selvbestemmelsesrett påberopes for endringen. Mot dette går den stadig økte mobilitet for jeger og hund og særlig for menigmann med bil og bikkje, som alle krysser den ene kommunegrensen efter den annen som kan ha helt forskjellige båndtvangsregler. Den som lever får se - jeg tror departemental appbrobasjon av vedtekter om båndtvang i tilfelle blir gjennomført efter kort tid.

Når en hund har angrepet et menneske fastslår lovutkastet at også andre hunder hos eieren kan avlives hvis politiet mener at hensynet til "noens sikkerhet" eller "allmennhetens trygghetsfølelse "tilsier det. Utkastet går her alt for langt "Allmennhetens trygghetsfølelse" er et ytterst diffust begrep som innebærer at folk med hundeskrekk skal kunne fordrive en ellers veletablert kennel. Det må være tilstrekkelig at "noens sikkerhet" er truet av de øvrige hundene før de kan avlives. Her bør lovutkastet endres og fratas dette utslaget av hundeskrekk.

Forbudet mot farlige hunder skal efter lovutkastet omfatte anerkjente raser som American Staffordshire Terrier ("Amstaff") og Staffordshire Bullterrier. Dette er hunderaser som er familievennlige og ufarlige. Å forby dem bare fordi de kan ligne en forbudt pitbull hører efter min mening ingensteds hjemme.

Hevdes det amstaffen og bullterrieren kan trenes til å bli farlige, vil jeg understreke at alle hunderaser kan bli meget farlige gjennom slett behandling fra eierens side. - For øvrig går jeg ut fra at Kennelklubben sier kraftig fra om dette og får bort et forbud mot disse rasene som det er mange av her i landet..

Videre skal loven gi adgang til å forby hundetyper som kan forveksles med forbudte raser. Forslaget er lite gjennomtenkt. Når en eier kan dokumentere hundens rase og herkomst, er det uinteressant at den kan ligne en pitbull eller argentinerbikkje. Slik dokumentasjon taler loven om i andre tilfeller. Dette forslaget bør strykes i utkastet til lov som et lite skjønnsomt.

Jeg har allerede sagt at lovutkastet bør skjerpes når det gjelder straff for eieren ved mislighold av sine plikter, og gi nærmere regler om forsvarlig hundehold og eierens aktsomhet. Videre bør utkastet også være strengere mot notorisk aggressive hunder. Når det står at "Farlige hunder skal avlives ... ved vedtak av politiet" bør det tilføyes "selv om hunden ikke har gjort skade "nettopp for å poengtere at det man vil, er å komme aggressive hunder til livs - og det før skaden skjer.

Lovutkastet burde også være strengere ved å kreve at alle hunder skal merkes og registreres. Efter forslaget er det overlatt til administrasjonen om dette bør skje engang i fremtiden. Det er uforståelig hvorfor man ikke tar skrittet med en gang når det nærsagt unisont er anbefalt av alle høringsinstanser. Merking og registrering vil minske antallet av eierløse hunder radikalt. Løshundplagen vil reduseres, noe alle interesser er tjent med.

Forslaget i Ot.prp.nr 48 for 2002-2003 vidner dessverre om et visst manglende kjennskap til hunder og deres stell - særlig på det praktiske plan. Utkastet er preget av skrivebordsvisdom uten praktisk forankring og av vurderinger fra folk som uheldigvis er blitt utsatt for angrep av hund. Lovforslaget som nå foreligger atskiller seg på vesentlige punkter sterkt fra det foreløbige utkastet som ble sendt rundt på høring. Antydninger fra Kennelklubben og andre om at lovforslaget bør returneres til Justisdepartementet for ny høring og behandling har derfor meget for seg. Den gode intensjonen med en hundelov bør bli gjenstand for ny og dyktig bearbeidelse med hjelp direkte bistand av folk som kan og kjenner mange hunderaser og deres gemytt fra egen erfaring og praksis. I tillegg vil man ved en ny behandling fra bunnen av ha støtte fra veterinærer, hundeorganisasjoner og ikke minst KennelkIubben.


(Artikkelen er publisert i h t avtale med Advokatbladets redaktør)