Fellow od Uhoste

Les Mari Furunes sin blogg om utfasing og
Johanne Bertlings master om Hundelovens forskrift.
Ane Møller Gabrielsen tar doktorgrad om Farlige hunder.






 

Raseforbudgruppens formål er å veilede og støtte alle som rammes av forskrift om hunder, bidra til ansvarlig hundehold, arbeide for en rettferdig, effektiv og rasenøytral lovgivning.

Det finnes store mørketall på hunder som har blitt avlivet på grunn av lovens dokumentasjonskrav uten at disse sakene har fått offentlig oppmerksomhet. I flere tilfeller er vi rimelig sikre på at hundeiere har gått med på avliving etter betydelig press fra politiet og/eller på grunn av den store økonomiske byrden de ble pålagt fra det øyeblikket hunden ble tatt i forvaring. Vi mener at mange hunder kunne vært reddet hvis eierne hadde fått rask og god veiledning og blitt satt i kontakt med de rette fagfolk

Forbudt uten faglig grunn

 

"Fobudet av tsjekkoslovakisk ulvehund er ikke faglig begrunnet men basert på private særinteressers nære kontakt med departementet." (Norsk Kennel Klub)

Et uryddig lovverk samordnes i ny og bedre (?) lov

Før 2004 var - med et unntak - hundehold regulert gjennom flere lover og forskrifter. For politiet og hundeeiere var den manglende samordningen en kilde til irritasjon og mange hundeeiere ble ufrivillig lovbrytere på grunn av et uryddig lovverk. For å bøte på dette besluttet forvaltningen å samle bestemmelsene i en felles hundelov. Ansvaret for samordning av lovverket ble tillagt Justisdepartementet.

Unntaket som er nevnt ovenfor var den den såkalte Kamphundloven av 1991 hvor det ble forbudt å importere og holde fire konkrete hunderaser,.Bortsett fra Amerikansk Pitbull Terrier var dette raser som ikke var kjent i Norge og de ca 20 Pitbull som befant seg her var "usynlige" for folk og media.

Idag kan verken Justisdepartementet, Landbruksdepartementet og Norsk Kennel Klub begrunne Kamphundloven men det antas å ha sammenheng med innføring av liknende lover i andre land. Ifølge Johanne Bertling som har skrevet en masteroppgave om hundelovens forskrift finns det kun et A4-ark med forslag til fire hunderaser oppført. Hvorfor akkurat disse rasene ble valgt kan ingen idag svare på. Det er ofte enkelthendelser som utløser slike lover som er emosjonelt og politisk men ikke faglig fundert.

Ny kunnskap bekrefter at ingen raser kan betegnes som farlige og legger vekt på eiernes evne til å sosialisere og trene hundene sine i forhold til rase og individuelle særpreg. Eksempelvis har de to eneste og tragiske barnedrapene som er forårsaket av hund i Norge de siste hundre år bakgrunn i kritikkverdig hundehold. Norsk Kennel Klub er nå en sterk pådriver for andre løsninger enn forbud. Klubbens syn samsvarer med FCI og norske og internasjonale fagfolk som har hund og hundeatferd som spesiale.

Barnedrap fremskynder hundeloven

I 1994 ble 6-årige Tord Tørstad drept av stefarens 10 år gamle grønlandshund mens han uten tilsyn lekte på tunet hvor hunden (som tidligere hadde vist agressiv atferd) var bundet. Hunden hadde tidligere bitt og skadet en fire år gammel gutt alvorlig, men eieren nektet å avlive den. Etter drapet på Tord ble hunden avlivet. Stefaren til seksåringen ble ett år senere ilagt en bot på 10.000 kroner av Riksadvokaten.

Den 26. mai 1998 traff Stortinget følgende vedtak:

[..] ber Regjeringen foreta en gjennomgang av praksis rundt avlivingsbestemmelsene av hund etter kamphundlovens §5 og tilsvarende regler, og eventuelt fremme forslag om lovendringer for å sikre tilstrekkelig adgang til avliving av hunder i tråd med Innst. S.nr 183 (1997 - 98)

[..] ber Regjeringen vurdere en samordning av de områder som omhandler hund i lovverket.

Fra stortingrepresentantene Grethe Fossli og Jon Olav Alstad fremmes følgende

[..] om å be regjeringen fremme forslag om å gi mennesker samme rettigheter i forhold til angrep fra hund som bufe har.

I 1999 ble Martin Rønningsbakk  på 4 år angrepet av schäfere i en park i Oslo   Gutten gikk noen få meter bak moren, faren og farmoren da en schæfer plutselig kom løpende mot ham og glefset han over bakhodet. Fireåringen var redd hunder og begynte å skrike da han så den. Hunden gikk til angrep, og en annen schæfer kom løpende til. Ifølge foreldrene bet også denne hunden gutten. I tillegg var det fire andre løse hunder i parken, som også kom mot gutten da han ble angrepet av schæferne. Hundeieren som eide den ene hunden som angrep Martin Rønningsbakk ble dømt til ei bot på 4000 kroner og ei erstatning på 17.400 kroner. Hunden ble avlivet. Hunde-eieren hadde tidligere hatt en schäferhund som var blitt avlivet etter at den hadde angrepet og bitt en ung mann på 17 år.

I 2002 ble Johannes Åsheim funnet død i grøftekanten av en tilfeldig forbipasserende, drept av blandinger av schäferhund og polare hunderaser. Ambulanse ble umiddelbart sendt til stedet, men livet sto ikke til å redde. Kvinnen som eide hundene hadde 23 blandingshunder som alle ble avlivet. Eieren ble siktet for farlig hundehold og medvirkning til drap og ble senere dømt til 60 dagers betinget fengsel og 10.000 kroner i bot. I tillegg ble hun fradømt retten til hundehold på livstid. Anken over denne delen av dommen ble avvist av både lagmannsrett og Høyesterett. Politiet og mattilsynet fikk kritikk for ikke tidligere å ha kontrollert hundeholdet til tross for flere klager de siste årene før hendelsen.

Departementets ressurspersoner

Drapet på Johannes, hvor en mentalt syk kvinne tiltales for uforsvarlig hundehold, får enorm mediedekning og justisminister Odd Einar Dørum innviterer barnas lite hundekyndige fedre Tormod Tørstad, Kjell Rønningsbakk samt Roger Åsheim (som iflg utsagn senere distanserte seg fra de øvrige) som departementets ressurspersoner ved utformingen av den allerede påbegynte hundeloven. Noe senere og som nissen på lasset følger ulvemotstander og forhenværende hundetrener Ben Werner som ifølge egne utsagn er tilhenger av Folkeaksjonen for ny rovdyrpolitikk som aktivt arbeider for at ulv og ulvelike hunder ikke skal ha tilhold i Norge..

Det som senere skjedde omtales av hundefaglige kretser som en skandale.

Ressurspersonene organiserer og profilerer seg

Ministerens invitasjon fører fedrene sammen i etablering av en felles hjemmeside hvor de krever at opp mot 10 tilfeldige hunderaser og blandinger må forbys. Blant disse er de mest alminnelige hunderasene i Norge samt blandinger hvor disse rasene inngår. I tillegg krever "ressurspersonene" at også de to FCI-godkjente europeiske rasene tsjekkoslovakisk ulvehund og Saarloos Wolfhound må forbys i Norge. Ifølge Justisdepartementet har de to ulvehundrasene ikke vært gjenstand for negativ oppmerksomhet i de landene de finns.

På fedrenes hjemmeside får ulvemotstanderen Werner og lokallagleder Arnt Orskaug fra Folkeaksjonen for Ny Rovdyrpolitikk [1] [2] boltre seg med uhemmet synsing om ulvehundrasene og eierne omtales som faunakriminelle. Ulvemotstanderen Werner (som senere fikk takkebrev fra departemententet for sin rådgiving sender Storting og forvaltning flere brev med dokumentert uriktig opplysninger for spesielt å få tsekkoslovakisk ulvehund forbudt) mer enn antyder at blandingsvalpene som fulgte en svensk ulvetispe som krysset riksgrensen fra Värmland i Sverige til Østfold må være avkom etter en ulovlig men planlagt parring med denne tispen og en Saarloos wolfhound fra Østfold [7] og Orskaug påstår at en mulig ulveblanding som ble observert ved Elverum i Hedemark må være resultatet av en tilsvarende planlagt parring mellom ulv og en tsjekkoslovakisk ulvehund fra Akershus [ 8] - selv om rasen ikke fanns i Norge da.

Antydningene om at ansvarlige hundeeiere som er opptatte av å bevare sin hunderases særpreg skulle begå faunakriminalitet føyer seg inn i rekken av lobbyistenes mange utspill for å skape frykt rundt rasene og framstille eierne som kriminelle ulvefantaster.

Fagfolk skriver

Den amerikanske fagpersonen Gudrun Dunn skriver om de amerikanske blandingshundene at: "In general, wolfdogs (other than Czechoslovakian Wolfdogs and Saarloos Wolfhonden) are typically mixtures of one or more subspecies of wolf, and compatible breeds of dog. Often, the dog-inheritance stems from Northern breeds and/or Shepherds. This diversity in heritage accounts for the great variety of looks and behavioral aspects in animals represented to be wolfdogs".

Runar Næss, internasjonalt kjent fagmann på hund, ulv og ulveblandinger omtaler amerikanske wolfdogs som et avlsmessig kaos med enorme variasjoner. I motsetning til renrasede hunder som de to europeiske ulvehundrasene finns ingen standard m h t utseende og atferd for bastarder.

Å jevnføre de to europeiske ulvehundrasene med kjent historie og atferd med amerikanske blandingshunder med flere generasjoners ukjent opphav og enorme variasjoner i atferd og utseende er derfor faglig meningsløst og forkastelig.

Skandaløs saksbehandling

Med Ministerens invitasjon starter en saksbehandling uten sidestykke og den påfølgende prosessen blir av kennelklubben, dyrevernorganisasjoner og hundeinteresserte omtalt som en forvaltningsmessig skandale. Av gruppen på fem som omtales som "private særinteresser" og "overaktive lobbyister med varierende motiver" som har "liten kunnskap om hund" benyttes fire som departementets fortrolige under utarbeidingen av hundeloven. Noe kennelklubben eller andre ikke fikk ta del i. De lite hundekyndige fedrene og ulvemotstanderne som alle har sendt forvaltningen subjektive partsinnlegg og grovt uriktige påstander for å få rasen forbudt blir nå ressursgruppe for det hundefaglig ukyndige departementet. Den koblingen møter massive protester fra alle hold. 

Foreningen for omplassering av hunder (FFOH) skriver [6] at: "I stedet for å lytte til NKK og jeger- og fiskerforbundet, som til sammen organiserer 200000 medlemmer, og innhente råd fra den hundefaglige ekspertise som er samlet her i landet, har Departementet valgt å forlite seg på udokumenterte påstander og sære teorier produsert og sammenrasket av tre personer som strengt tatt ikke har annet å fare med enn sine egne primitive hevntanker. De tre selvoppnevnte hundeekspertene har bevisst spredd usannheter om norsk hundehold, og har i likhet med departementets saksbehandlere et stort personlig ansvar for den skandalen vi er vitne til."

Dyrerbeskyttelsen Norges representant skrev at "Det arbeid som har vært utført til nå, hovedsaklig ved Lovrådgiver Atle Torvund, er i beste fall slett håndverk - i verste fall meningsløs ansvarsfraskrivelse fra den enkelte hundeeier og over på et rigid og uhåndterlig lovverk."

Lobbyistenes nære samarbeid med den lite hundekyndige lovrådgiveren resulterer i at tsjekkoslovakisk ulvehund foreslås forbudt fordi den "må anses som farlig på grunn av innblanding av ulv i senere tid" og at "den krever spesielt erfarne eiere" At rasen ikke finns i noe lands oversikter over hunder som har bitt eller skadet er uten betydning for departementet. Uten betydning er også informasjon fra fagfolk, fra klubben som forvalter rasens standard og mange hundretalls e-post som ble mottatt fra de som har førstehånds erfaring og kunnskap om den - opplysninger som i det stille "forsvant" under departementes behandling. Med den mottatte informasjonen fra fagfolk, raseklubb og eiere er det liten tvil om at departementet visste at forslaget om raseforbud som ble oversendt Stortinget var tuftet på "udokumenterte påstander og sære teorier".

Forslaget skaper opprør

Lovforslaget vekker kraftige negative reaksjoner. I media uttalte formannen i Stortingets justiskomité Knut Storberget at han i sin politiske karierre aldri hadde møtt slikt engasjement fra organisasjoner og privatpersoner som protesterte mot et departements saksbehandling.

Til justiskomitéen skriver Norsk Kennel Klub blant annet at "Innhold, vinkling og arbeidsmetoder brukt i forarbeidet finner vi så beklagelige og uhensiktsmessige at vi reagerer meget sterkt. Vårt krav er at forslaget må sendes tilbake til Justisdepartementet for en bredere saksbehandling med minimum ny høringsrunde." Om departementets behandling konkluderer klubben med at: "Det må settes ned en arbeidsgruppe med representanter utenfor departementet".[--] Det er "personer med begrenset kunnskap om hunder, og enda mindre om dårlig hundehold som har utarbeidet utkastet. I den grad det er brukt eksterne kilder har kunnskapen vært så begrenset at det er åpenbart at Departementet har latt seg forlede av overaktive lobbyister med varierende motiver."

Dyrebeskyttelsen Norges representant skriver i nettmagasinet Canis at "Juristene i Dep. ser allikevel ut til å ikke høre på dette øret og har totalt hengt seg opp i å forby raser som eneste løsning på sk. “farlige hunder". NKK har skrevet til Dep. og bedt dem avblåse hele arbeidet med hundeloven og starte på nytt - med nytt forslag og ny høring. Det arbeid som har vært utført til nå, hovedsaklig ved Lovrådgiver Atle Torvund er i beste fall slett håndverk - i verste fall meningssløs ansvarsfraskrivelse fra den enkelte hundeeier og over på et rigid og uhåndterlig lovverk". [ 9 ] og i et brev til Stortingets justiskomite konkluderer Dyrebeskyttelsen at "forslaget må sendes tilbake til departementet for ny gjennomgang og konsekvensanalyse".

I advokatforeningens medlemsblad og media skrev høyesterettsadvokat Tore Sverdrup Engelschiøn at Utkastet er preget av skrivebordsvisdom uten praktisk forankring og av vurderinger fra folk som uheldigvis er blitt utsatt for angrep av hund. [--] Antydninger fra Kennelklubben og andre om at lovforslaget bør returneres til Justisdepartementet for ny høring og behandling har derfor meget for seg. [ 3 ]

Forbudt på grunn av "udokumenterte påstander og sære teorier"

Innsigelsene fra Kennelklubben, fagfolk, hunde- og dyrevelferdsorganisasjoner samt engasjerte hundeeiere ble ikke tatt til følge. Ved Stortingets behandling ble lovforslaget forkastet. Det passet formann i Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen (som i media uttrykte frykt for hunder som eierne lot løpe løs i parken der hun bor) dårlig og hun protester og krever ny avstemming. Etter omvotering og mot hele "hundenorge" og fagfolks protester vedtas hundeloven [4] [5] med knapt flertall. Som følge av det blir tsjekkoslovakisk ulvehund forbudt. Norge er det eneste land i verden hvor dette har skjedd..


I media toner Dørum senere ned departementets rolle og forklarer at det tross alt var var Stortinget som vedtok loven. På diskusjonsforumet til partiet Venstre, justisministens parti skrives at det mest handlet om å bevare justisministerens politiske prestisje..

"Forslag til lov om hundehold har i så måte gode intensjoner, men inneholder dessverre så grove feil og mangler i forhold til lovens intensjon, at Dyrebeskyttelsen Norge ser seg nødt til å henstille justiskomiteen om at forslaget returneres til departementet for videre behandling og konsekvensanalyse" (Dyrebeskyttelsen Norge)

Protestene haglet mot Departemenet

Forbudet av tsjekkoslovakisk ulvehund er resultat av et hundefaglig ukyndig justisdepartements nære samarbeid med personer som vil forby hunder som kan minne om ulv, for faglig kan raseforbudet ikke forsvares skriver Norsk Kennel Klub som sammen med Dyrebeskyttelsen, atferdsspesialister, dyrevernforeninger, hundeskoler og hundeeiere protesterte mot departementets saksbehandling. Også hr.adv Tore Sverdrup Engelschiøn var sterkt kritisk til departementets lovarbeid..

Norsk Kennel Klub skriver 9. april 2003 til Stortingets justiskomité at: "Innhold, vinkling og arbeidsmetoder brukt i forarbeidet finner vi så beklagelige og uhensiktsmessige at vi reagerer meget sterkt. Vårt krav er at forslaget må sendes tilbake til Justisdepartementet for en bredere saksbehandling med minimum ny høringsrunde. Det må settes ned en arbeidsgruppe med representanter utenfor departementet (inklusive de store frivillige hundeorganisasjonene). I det foreliggende forslaget er verken Norsk Kennel Klub eller Norges Jeger- og Fiskerforening, som til sammen organiserer 200.000 medlemmer, blitt benyttet som faginstans. I henhold til deres egne utsagn er derimot tre fedre med liten kunnskap om hund benyttet som ressurspersoner av departementets saksbehandler."

Klubbens leder skriver i Hundesport at "det er personer med begrenset kunnskap om hunder, og enda mindre om dårlig hundehold som har utarbeidet utkastet. I den grad det er brukt eksterne kilder har kunnskapen vært så begrenset at det er åpenbart at Departementet har latt seg forlede av overaktive lobbyister med varierende motiver." og konstanterer at: "forbudet av tsjekkoslovakisk ulvehund er ikke faglig begrunnet men basert på private særinteressers nære kontakt med departementet."

Dyrebeskyttelsen Norge skriver at Forslag til lov om hundehold har i så måte gode intensjoner, men inneholder dessverre så grove feil og mangler i forhold til lovens intensjon, at Dyrebeskyttelsen Norge ser seg nødt til å henstille justiskomiteen om at forslaget returneres til departementet for videre behandling og konsekvensanalyse.

Lobbyistene - hvem er de?

Sammen med "fedretrioen" Tørstad, Rønningsbakk og Åsheim har ulvemotstanderen Ben Werner et nært samarbeid med departementet. Disse fire samt Arnt Orskaug, lokal lagleder i Folkeaksjonen for Ny Rovdyrpolitikk er de eneste som ii Departementets dokumenter nevner rasen og de eneste som krever at den må forbys.

Motivet

En vesentlig årsak til raseforbudet er hentet fra departementes ressursperson Werner som skriver at rasen på grunn av sin høye jaktlyst er troende til å bite barn som løper og faller.

Ellers kan begrunnelsen fra ressursgruppen oppsummeres slik: Selv om tsjekkoslovakisk ulvehund ikke har vist farlig atferd har vill-avlede ulvebastarder av ukjent opphav har drept folk i Amerika.

Rasen har et utseende som kan skremme barn og voksne.

Det er skadelig for naturen dersom rasen blandes med vill ulv.

Allerede på midten av 1960-tallet mens rasen var under utvikling ble kynologene i den fhv tsekkoslovakiske grensevakten klar over at den tjekkoslovakiske ulvehunden hadde betydelig lavere jaktinstinkt og angrepsvilje enn forsvarets og politiets tjenestehunder. Det var en av årsakene til at rasen ikke ble godkjent som tjenestehundrase i den fhv republikken Tsjekkoslovakia.. 50 år senere er situasjonen den samme. En kennel og treningssenter som på høyt internasjonalt nivå utdanner angreps- og forsvarshunder har over tid testet tsjekkoslovakisk ulvehund sammen med Belgisk Malinois og Hollandsk Gjeterhund som benyttes over hele verden som tjenestehunder for forsvar og politi. Konklusjonen er entydig: " It is possible to teach a CSV how to do basic bite work, but they do not exhibit positive aggression drives, and will act only defensively." M a o sammenlignet med de mest vanlige (bruks)hundrasene her til lands er det mer sansynlig at disse lovlige rasene vil være betydelig mer disponert for jakt med påfølgende angrep enn at en tsjekkoslovakisk ulvehund vil være det.

Og da spør jeg meg om en rase som internasjonalt ikke har noen negative anmerkninger vil bli farligere om den kom til Norge? Hva som er "skremmende av utseende" er svært subjektivt og lite man kan gjøre noe med dersom man ønsker en rasetypisk hund og en hunds utseende har neppe skadet noe menneske..

Sett bort fra at tsjekkoslovakisk ulvehund idag ikke er noen ulveblanding hevder hevder etologene at blandinger mellom ulv og hund ikke er til skade for naturen.

Metodene

Metodene til departementets "ressurspersoner " kan oppsummeres slik:

  • grov desinformering av forvaltning og offentlighet.
  • i media forsøkes eierne kriminalisert
  • offentlig mediebasert trakassering og sjikane
  • det skrives om overvåking av privat eiendom.
  • direkte påvirkning av naboer
  • aktivt å skape problemer for hundeeiere i arbeids- og organisasjonsforhold.

Informasjonen forsvant

Departementets ressursperson Werner tallfester nærmere trekvart tusen e-post til departementet fra eiere og interesserte som bekrefter at lobbyistenes framstilling av tsjekkoslovakisk ulvehund ikke bare er misvisende, men direkte usann. Denne informasjonen, som Departementet blant annet mottok fra den slovakiske raseklubben som forvalter rasens standard kommenterer Departementet i en bisetning i høringsdokumentet med at det "også har mottatt informasjon fra eiere og andre" mens lobbyistenes "udokumenterte påstander og sære teorier" blir sitert og brukes som grunnlag for departementets forslag om forbud som presenteres for Storting og Regjering.

Departementet definerer farlige hunder

Om farlige hunder forklarer Departementet at "Med farlige hunder menes hunder eller hundetyper som er spesielt aggressive, kampvillige og utholdende, og som på grunn av disse egenskapene er farlige for mennesker og dyr.” Forklaringen står i sterk kontrast til den aksepterte definisjonen : “Dangerous dog” means any dog which without justification attacks a person or domestic animal causing physical injury or death, or behaves in a manner that a reasonable person would believe poses an unjustified imminent threat of serious injury or death to one or more persons or domestic animals. A dog’s breed shall not be considered in determining whether or not it is “dangerous.” (AVMA App4-b1)

Unik begrunnelse for å forby tsjekkoslovakisk ulvehund !

Selv med departementets utvidede definisjon av farlige hunder erkjenner departementet at det ikke finns hendelser som kan forsvare et forbud av tsjekkoslovakisk ulvehund og kreerer derfor en unik begrunnelse som skal gjøre et forbud mulig. Tsjekkoslovakisk ulvehund må "anses som farlig på grunn av innblanding av ulv i senere tid" mens den 25 år eldre Saarloos wolfhound med betydelig større innblanding av ulv ikke er det. For disse to rasene er det kun alder som avgjør om de er "farlige" eller ikke avgjorde departementet.

Forbudt uten faglig grunn

Det er hevet over tvil at forbudet av tsjekkoslovakisk ulvehund er resultat av grov feilinformering og påvirkning fra personer med tildels ekstreme særinteresser ovenfor et departement med liten faglig kunnskap om hund. Det har ikke i noe land forekommet hendelser som har resultert i forslag om forbud, begrensninger eller andre tiltak ovenfor rasen. Norge er det eneste landet som forbyr en hunderase som aldri har figurert i noen statistikk over hunder som har skadet noen, en rase med dokumentert lavere jaktlyst og aggressivitet enn tillatte raser den kan sammenlignes med her til lands - og til overmål begrunnes forbudet med rasens påståtte "farlighet".

I den grad det er brukt eksterne kilder har kunnskapen vært så begrenset at det er åpenbart at Departementet har latt seg forlede av overaktive lobbyister med varierende motiver og liten kunnskap om hund." (Norsk Kennel Klub) "

Hvem er de, hva skrev de... og hva er fakta?

Ben Werner

Departementets ressursperson Ben Werner er kjent for sin sterke motstand mot ulv i norsk fauna og i diskusjoner på internett om forbud av de to ulvehundrasene linker han gjerne til bilder av drept ulv - jo mer avskyelig og groteskt desto bedre. Han er også kjent for sitt ekstraordinært sterke engasjement for forbud av tsjekkoslovakisk ulvehund fordi det finns et mindre innslag av ulv blant dens aner, Werner har skrevet flere brev til forvaltningen med dokumentert uriktig innhold for å få rasen forbudt.

I diskusjoner med hundeeiere og hundefagfolk på internett var Werner kjent for sin uforsonlige innstilling ovenfor motstandere av raseforbud, en motstand som fagfolk og de fleste engasjerte hundeinteresserte hadde til felles. Innvendinger ble vanligvis møtt med sjikane, trusler og personangrep og i noen tilfeller i grunnløse anmeldelser. Han forsøkte å skape vansker i arbeids-, organisasjonsforhold og privatliv for de han var mest uenig med eller som eide hunderaser og blandingshunder han ikke likte. Werner ble også ekskludert fra nettfora hvor hunder og hundeloven ble diskutert på grunn av uakseptabel framferd.

I likhet med andre medlemmer og sympatisører av Folkeaksjonen for Ny Rovdyrpolitikk hadde Werner forbløffende god kunnskap om de menneskene han trakasserte. Det synes som om han var en ivrig leser av private hjemmesider og tilgjengelig offentlig informasjon vedrørerende hundeeiere som markerte sin uenighet med han. For den som er opptatt av slikt ligger informasjonen bare noe tastetrykk unna.

Werners "hundefaglige" bakgrunn består av en kort periode som lokal instruktør i Foreningen Norske Redningshunder (NRH) før han fikk valget mellom frivillig utmelding eller tvangsmessig eksklusjon. Da debatten om hundeloven raste ble han introdusert av journalist Tormod Strand i Dagsrevyen i NRK TV1 som ekspert på ulvehundrasene. Werner som var ukjent for fagfolk, hundetrenere og hundeeiere benyttet raskt sin nyvundne "ekspertstatus" for å påvirke et rasebestemt hundeforbud, ikke minst sammen med justisdepartementets tre andre fortrolige: "fedretrioen" bak hundebitt.no..

Nedenfor er noen av Werners påstander om egen kompetanse og om tsjekkoslovakisk ulvehund.:

Etter innslaget i NRK TV svarte Werner på nettstedet til forlaget Canis på spørsmål fra hundeinteresserte om hvem denne ukjente eksperten var og om sin kunnskap om rasen:
Jeg er Ben Werner
Skrevet av Ben Werner, 05.10.2002 kl 21:21
Hei! Jeg heter Ben Werner,og har relativt god greie på de to rasene jeg utalte meg om ( hva er god kunnskap?) Har sett/trent med Saarloos både i nederland og i belgia , og Tjekkoslovakisk ulvehund i Tsjekkia. Dette er to raser som er svært forskjellige men utgangspunktet for begge er ulv krysset med schæferhund. Dette var to raser jeg vurderte som min neste hund, men fant mange egenskaper og atferd jeg ikke kunne akseptere. Det var denne problemstillingen jeg tok opp med landbruksdepartementet medio juni 2002. Jeg har også skrevet en artikkel om dette.
[--]
MVH
Ben Werner

Artikkelen og brevet som Werner omtaler ovenfor ble kommentert av Runar Næss, fagmann på ulv, hund og deres atferd som "inkompentet vås" og påstanden om deltakelse på kurs ble imøtegått av den tsjekkiske rasehundklubben v/Pavel Hanuska. Hanuska skriver på hjemmesiden World of Czechoslovakian Wolfdogs:

I am little bit disgusted with the momentary campaign in Norway. Its me very sorry, but I dont understand norwegian and all informations comming to me through my friends. But I feel, that all people, which argumentate against our dogs, have no experience with it. We know only one person from Norway, which visited country of origin of Czechoslovakian wolfdogs - Per Olav Christensen. It's only he, who can speak about CsW in Norway. All others make the decisions and publish own feeling without any personal practical knowledges and experiences.

og på samme forum skriver de belgiske og nederlandske rasehundklubbene for Saarloos wolfhound at::

Det har ikke vært noen deltakere fra Norge på våre kurs

På et direkte spørsmål om i hvilken forbindelse og hvor i Tsjekkia Werner hadde sett/trent tsjekkoslovakisk ulvehund svarer Werner noen dagere senere (etter å ha konsultert notatene sine som han skrev) at han rundt år 2000 var med i en gruppe fra Foreningen Norske Redningshunder (NRH) som skulle vurdere nye hundetyper til redningshundtjeneste og at han hadde trent tsjekkoslovakiske ulvehunder ved den tsjekkiske grensevaktens hundetjeneste under gruppens besøk der.

Werners opplysninger forundret Odd Kulø som dengang var formann i foreningen. NRH har ikke hatt noen gruppe som skulle vurdere nytt hundemateriell i redningshundtjenesten skrev Kulø og da jeg formidlet Werners svar på det internasjonale forumet for rasen vakte det en viss munterhet. Etter midten av 1960-tallet fanns det ingen ulvehundblandinger ved grensevaktens kennel i Tsjekkia. Samtlige var overført til politiets hundetjeneste i den daværende regionen Slovakia, og etter at hundene var godkjent som nasjonal rase fanns det ingen igjen der heller fordi utviklingen av rasen var avsluttet og hundene overført til sivile eiere. Werner hadde nok også her oversett vesentlige detaljer da han leste om rasen på internett.

I et brev til Regjering, Storting og forvaltning påstår Werner at:

”tsjekkoslovakisk ulvehund ble konstruert av ”sovjethæren” som en billig og svært farlig grensebeskytter i det tidligere Øst-Europa...” mens den slovakiske rasehundklubben skrev til daværende justisminister Dørum.

"[--] CSV reaches maturity later and it creates a strong relation to its master and his family. This strong relation was one of the reasons why this breed is not used in army (CSV had difficulties to adapt itself to a new handler every two years within the military service). Another reason was non-aggressive behaviour of the CSV"

I høringssammendraget til Lovforslaget til Hundeloven (OT prop nr. 48 - 2002 - 2003) står at:

Ben Werner peker på at hundetypene tsjekkoslovakisk ulvehund og saarloos wolfhund er blandinger av hund og ulv som er importert til Norge, og fremholder at de«bør forbys ... at de er skadelige for norsk natur og at de frembringer frykt med sitt utsende/ulvelikhet, samt har en adferd med ulvens sterke jaktinstinkt og hundens beskyttelse/oppsøkende adferd som gjør rasene farlige både mot vilt og i gitte situasjoner ... også for folk (spesielt for barn som løper/eller faller) dvs utløser jaktadferd/byttedrift.».

mens den slovakiske rasehundklubben skrev til justisministeren at:

"CSV definitely does not have aggressiveness in its temper. It has relatively too high threshold of excitability to attack without any reason [--] During the long existence of our club we have had possibility to meet hundreds of CSV and aggressive individuals were always an exception!."

På alle punkt avviker påstandene i de mange brev som Werner sendte forvaltning og Storting fra de som har faktisk kunnskap om rasen og som kjenner utviklingen fra dens spede start til idag.

Så kan man undres hvorfor Departementets lite hundekyndigge lovrådgiver Atle Torvund ikke benyttet faktainformasjonen Departementet mottok fra rasehundklubber og fagfolk samt de trekvart tusen brev som Departementet mottok fra oppdrettere og eiere med inngående teoretisk og praktisk kunnskap om rasen, men istedet valgte å lytte til samt videreformidle åpenbar desinformasjon fra denne Departementets "ressursperson" som var notorisk usannferdig med hensyn til påstått egen erfaring og rasekunnskap.


Arnt Orskaug

Få har profilert seg som en mer uforsonlig motstander av ulv i Norge enn Arnt Orskaug, lærer fra Lillehammer og lokal lagleder i Folkeaksjonen for Ny Rovdyrpolitikk [3] [4] hvis formål er å utrydde ulv fra norsk fauna. Nedenfor skriver han om barnefilmer og FCI-registrerte hunderaser:

Spillefilmer for barn som vil øke interessen ulvehybrider.
Interessen for ulv - også som kjæledyr - vil øke i kommende generasjon, dersom disse to barnefilmene, rene propagandafilmer for naiv kjærlighet til ulv, gjør suksess;

Den svenskproduserte "Misa Mi"
Den norskproduserte "Ulvesommer

Begge filmene er beregnet å ha premiere i februar denne vinteren og handler om jenter i 10-12 årsalderen fra byen som lever blant ville ulver i ferien som om ulvene var hunder. Barna som spiller blir ekte ulvofile som vil beskytte ulvene mot slemme samer, sauebønder og jegere. Både kjønn og alder for filmenes hovedrolleinnehavere er valgt med tanke på identifisering i en målgruppe som er den beste for å skape en naiv følelsesmessig effekt.

Dersom ikke FCI-godkjente ulvehybrider forbys

Men DN bør heller være mer oppmerksom på hva de disse nevnte barnefilmene for ulv kan inspirere til av økokriminalitet i framtiden, mht til eksperimentering med å lage seg ulvehybrider. Selv om de færreste tør gå så langt, vil sannsynligvis flere synes Saarloos eller Tsjekkoslovakisk ulvehund vil være det enkleste alternativet. Blant mange Saarloos og tsjekkoslovakisk ulvehunder vil det bli enkelt for de få som vil kamuflere avl med litt lokal vill ulv. Dersom svenskene realiserer planene om minimum 500 ulv, kan det bli god tilgang på vill ulv til krysning. Et avsides lite småbruk (nedlagt sauebruk?) i et område hvor det er godt med ulv, vil være et ypperlig sted for en eier av Saarloos eller Tsjekkoslovakisk ulvehund som ønsker å "brygge" sin egen "Absolut blended wolf" for å slukke sin tørst."

[--] dersom «tsjekkoslovakisk ulvehund og tilsvarende ulvehundraser er tillatt, er det rimelig å tro at de ulovlige ulvehybridene ... blir ... vanskelig å skille fra tillatte ulvehybrider og blandingshunder av disse. Etter hva jeg har hørt har Tyskland også forbudt amstaff, og har slik unngått forvekslingsproblemene mellom amstaff og pit bull. Den tilsvarende effekten burde en kunne få ved å forby både ulvehundraser som er avlet for å likne på ulv (irsk ulvehund er ikke dette) og ulvehybrider.».

Min kommentar:

Det finns ingen dekning for å antyde at eiere av de to ulvehundrasene skulle begå faunakriminalitet. Tvert imot er de like opptatt av å bevare og foredle sin rases spesielle særpreg og dens enestående bruksegenskaper innenfor rammen av rasens standard på samme måte som eiere av andre rasehunder er opptatte av å bevare det som særpreger hundene de eier. Dersom man skal feste lit til etologene som forholder seg til hva som faktisk observeres og registreres er ulveblandinger et ikke-eksisterende problem for faunaen (Mech, Boitani m. fl.)

Tsjekkoslovakisk ulvehund har et unikt useende med trekk fra begge foreldrerasene. I Norge finns lovlige raser og blandinger hvis likhet med ulv er mer påfallende enn for tsjekkoslovakisk ulvehund:


Så kan man undres hvilke faktaopplysninger departementet la til grunn når det anbefalte rasen forbudt når det i lovforslaget erkjenner at det fra rasens spede begynnelse til i dag ikke er registrert noen uheldige hendelser i f m tsjekkoslovakisk ulvehund. Det er også fakta at mer enn halvparten av eierne er yngre mennesker og for mange er dette deres første hund, - ikke en hund man trenger være spesielt kyndig for å eie slik Departementet påstår i forslaget til Hundelov.

"Utkastet er preget av skrivebordsvisdom uten praktisk forankring og av vurderinger fra folk som uheldigvis er blitt utsatt for angrep av hund. [--] Antydninger fra Kennelklubben og andre om at lovforslaget bør returneres til Justisdepartementet for ny høring og behandling har derfor meget for seg." (Høyesterettsadvokat Tore Sverdrup Engelschiøn)

Litt kunnskap er en farlig ting....

Av: Runar Næss

De fleste er enig om at kunnskap er basis for alt godt arbeid og godt resultat. Mange er derimot ikke klar over at litt kunnskap er verre enn ingen kunnskap.

En huseier som trenger nytt tak på huset må vurdere om han kan gjøre dette selv, eller få en snekker til å gjøre det. Hvis han innser at han ikke kan noen verdens ting om å legge tak, så er valget enkelt – han må finne noen som har denne kunnskapen. Han kan derimot tro han kan nok om å legge tak til å gjøre det selv, men ikke egentlig innehar den kunnskap og kompetanse som kreves. Resultatet blir da ikke bare dårlig, men det blir verre enn før han begynte! Det nå er brukt tid og penger på noe som tilsynelatende ser riktig ut, men i virkeligheten er like dårlig som da han begynte. Som om ikke det er ille nok, kan i neste steg en venn eller nabo se det tilsynelatende fine taket og få mannen til å legge tak for ham også. Slik kan problemet med manglende kompetanse (les; litt kunnskap) lett spre seg til intetanende og uskyldige mennesker.

Internett er et fantastisk verktøy for å skaffe seg kunnskap, når det brukes riktig. Internett er også et forum der ”litt kunnskap” nærmest er satt i system. Gud og hver man proklamerer sine budskap og subjektive meninger, ofte i en form som har til hensikt å se ut som sannhet (Les; skinnende nytt tak, som lekker som en sil). Dette kan være med fullt overlegg for å villede leseren til å begå en bestemt handling, for eksempel kjøpe et produkt – eller et politisk budskap. Men det kan like gjerne være naivitet og resultat av ”litt kunnskap”.

Noen klassiske eksempler om ulv, hund og s.k. hybrider:

Påstand: ”Ingen ulv har noen gang drept et menneske i Nord-Amerika”.

Faktum: Dette er basert på utsagnet; ”Ingen frisk, vill ulv har drept et menneske i Nord-Amerika i moderne (recorded) tid”. Det er drept mennesker av ulv i fangenskap, av ulv med rabies, og utvilsomt av ulv i ”forhistorisk” tid. Nylig ble også en fot-turist funnet drept i Canada, med sterke indikasjoner på å være drept av ulv.

Påstand 1: ”Ulv er uegnet som kjæledyr”.
Påstand 2: ”Ulv er flott som kjæledyr”.

Faktum: Begge deler er like feil. Ulv er pr. definisjon et vilt dyr – ikke et kjæledyr (domestisert). Det er således verken egnet eller uegnet som ”kjæledyr”. I den grad ulv holdes i fangenskap må man forholde seg til dette faktum.

Påstand: ”Tamme” dyr er det samme som ”kjæledyr”.

Faktum: Ordet ”tam” betyr at et dyr har en fluktavstand på null meter - m.a.o. mennesker kan ta på det uten at det flykter. Dette er den biologiske definisjonen på ”tam”, og betyr ikke at dyret har endret sin status fra ”vill” til ”domestisert”. Et vilt dyr kan bli tam gjennom ulike prosesser som sosialisering og habituering, men dette har ingen sammenheng med domestisering. Det norske ordet ”tamdyr” som betegnelse for domestiserte dyr har bidratt til denne forvirringen.

Påstand: Hybrider (krysning av ulv og hund) representerer fare for genetisk ”utvanning” av viltlevende ulvepopulasjoner.

Faktum: Europas mest anerkjente ulveforsker, Luigi Boitani, kom med sterk advarsel mot denne typen problem etter at det ble observert krysning mellom ulv og løshund i Italia på 1970-tallet. Flere delte hans bekymring. Boitani og andre har i nyere tid gått tilbake på dette, etter at kun 1 -2 slike krysninger ble dokumentert (1 dokumentert og 1 ”mulig”). Det er heller ikke andre steder i Europa eller Nord-Amerika observert problemer med ulvestammen, selv der slike krysninger har funnet sted eller hybrider har vært observert i naturen.

Påstand: Hybrider av typen ”F1” er farligere for mennesker enn andre hybrider.

Faktum: Beskrivelsen ”F1” er en betegnelse på første generasjons krysning, der en av foreldrene er 100% ren ulv. Avkommet (F1) er således minimum 50% ulv. ”F1” betyr verken farlig eller mindre farlig enn noe annet dyr, bare at innholdet av ulv har et dokumentert minimum, og at minst en av foreldrene er kjent. Utover dette er alle avkom produkt av sine foreldre, og senere også av sitt miljø.

Påstand: Sosialisering av ulv gjør dem til ”hunder”.

Faktum: Sosialisering er en læreprosess som finner sted i tidlig alder hos alle dyr. Dette er læring om miljøet, mat, venner og fiender. Sosialisere av ulv i dyreparker betyr å eksponere dem for mennesker i tidlig valpealder, slik at den positive læringen om menneskets nærvær overskygger den genetisk iboende frykt for de samme mennesker. Dette bedrer dyrenes velferd og livskvalitet enormt – all den tid de resten av sitt liv ikke lenger behøver å være redd mennesker som er rundt dem på alle kanter. Sosialisering gir også store veterinærmedisinske fordeler og større mulighet for miljøberikning, i form av bl.a. sosial kontakt også med mennesker.

Påstand: Hybrider er en "nisse på lasset" i ulvepolitikken.

Faktum: Hybrider har ingen sammenheng med forvaltning av ulvebestanden, verken i Skandinavia eller andre steder i verden. Dette er i beste fall en missforståelse – i verste fall et forsøk på å slå politisk mynt eller ”fiske i opprørt vann”.

Påstand: Norsk Kennel Klubb (NKK) vil forby alle hunderaser som stammer fra ulv eller har innblanding av ulv.

Faktum: Alle hunder stammer fra ulv. Mange hunderaser har i tillegg innblanding av ulv (utavl) i tidlige avlsarbeide. Kjente eksempler er; tysk schæferhund, saarloos wolfhound og tsjekkoslovakiske ulvehund. Norsk Kennel Klubb (NKK) representerer det offisielle hunde-Norge og følger de samme retningslinjer som den Internasjonale Kennelføderasjonen; Fédération Cynologique Internationale (FCI). Når en hunderase er godkjent av FCI vil den normalt også bli godkjent av nasjonale kennelklubber. Nasjonale lover vil selvfølgelig være gjeldene, uavhengig av nasjonale kennelklubber. NKK har i sine brev til forvaltningen tatt avstand fra rasebestemt forbud av de to FCI-godkjente hunderasene.

Påstand: Ulvelike hundraser gir ”kamuflasje” for ulvehybrider.

Faktum: Enhver hund (som menneske) må vurderes ut fra atferd – ikke utseende. Mange hunderaser utviser utpreget ”ulve-atferd”, uten nødvendigvis å se ut som ulv. Andre raser vil kunne ha et ulvelikt utseende, uten nødvendigvis å utvise særlig karakteristisk ulve-atferd. Dette blir en subjektiv vurdering, der hver hund må vurderes individuelt. Det er ikke uvanlig å finne større variasjon i atferd innen en enkelt hunderase, som mellom to ulike raser. Det er således ikke mulig å ”kamuflere” noe hundedyr som annet enn hva den er – basert på atferd.

Påstand: Farlige hundraser må forbys ved lov.

Fakta: At en hunderase har fått stempelet ”snill” er ikke ensbetydende med at individer av rasen ikke kan være farlig. At en annen rase blir stemplet som ”farlig”, betyr ikke at alle individer av rasen vil være farlige eller biter. Å lovforby en hunderase med basis i at den er farlig, impliserer at hunderaser som ikke er forbudt ved lov ikke er farlige. Dette er en illusjon, og en farlig sådan. Den fritar hundeeieren fra den selvfølgelig plikten til selv å sørge for at hunden ikke er farlig for omgivelsene – uavhengig av rase.


 

Runar Naess

Runar Næss

  • Har gjennomført flerårig studium av ulveatferd i USA.
  • Faglig leder i ALPHA-gruppen.
  • Faglig ansvarlig for Anglian Wolf Society, England.
  • Har flasket opp og sosialisert ulvevalper for Wolf Park, Indiana.
  • Sporer ulv i Norge og USA.
  • Arrangør av MD og DNs studietur om ulveforvaltning til USA i 2000.
  • Foredragsholder i Norge, Danmark og Island.
  • Leverer instruktørutdannelse for Norges og Danmarks største hundeskoler.
  • Har studert ulv/hund krysninger siden 1993.
  • Medlem av Norsk Atferdsgruppe for Selskapsdyr (NAS).
  • Medlem av "American Zoo and Aquarium Assosiation," Verdens største organisasjon for dyreparker og dyreparksansatte.