Min beste hjelper - førerhunden Doffen

Av Tone Mathisen

Siden 1990 har jeg vært så heldig å bli ledsaget av førerhunder fra Norges Blindeforbunds førerhundskole.

Doffen.
Doffen, min forrige førerhund er en blid og glad labrador retriever. Når man har en ansvarsfull jobb som Doffen har er det er viktig å få koble av og kose seg når man har mulighet til det. Når selen er av og han ikke sjenerer andre er Doffen fri til bare å være hund. Det er dessuten positivt og godt for han å få strekke ut og løpe litt innimellom. Som retrievere flest er Doffen glad i vann.

Ute på jobb.
Førerhunder i tjeneste har på en hvit eller brun spesialbyget sele med en bøyle som føreren holder i. Hunden skal trekke jevnt og gå litt foran og vanligvis på brukerens venstre side. Brukeren kan bruke hvit stokk sammen med førerhund dersom hun eller han føler at det er best. .Førerhunder er lært til å føre i sele i bygater, veier uten fortau og i skogen. I tillegg skal de kunne lede føreren inne på kjøpesentra eller andre store bygg som jernbanestasjoner og liknende.

Tone og Doffen går inn i togetNår førerhundselen tas på vet Doffen at han er på jobb. Om vi går på en skogstier eller i bygater er arbeidet stort sett det samme. Han skal finne veier rundt hindringer, stoppe for sideveier og markere for trapper og trinn. For hunden krever det konsentrasjon alltid å ha oversikt. I trafikkerte bygater kan det være litt av en oppgave bare å gå slalåm mellom alle hindrene - for ikke å snakke om alle menneskene som flytter seg hit og dit. Det er også veldig nyttig at hunden har lært å søke dør, trapp, disk, heis og å finne et ledig sete på buss eller tog - noe som er vanskelig for en som har dårlig syn.


En førerhund er til stor hjelp men det er lov også lov for en førerhund å feile. Det er ikke alltid lett for for en hund å vurdere alle situasjoner og vi som er avhengige av førerhunder setter stor pris på at hunden ikke forstyrres når den jobber. Hjelp hunden til å hjelpe føreren ved å ikke oppmuntre til kontakt uten at eier samtykker.

Hjemmehjelpen Doffen
Få en suss Doffen sier ToneEn annen nyttig sak er at Doffen henter ting som faller ned for meg. Det er kjempekjekt å slippe å lete gulvet rundt etter tannkremkorken som hunden finner raskere enn meg og leverer fra seg med glede. Selv om han henter ting jeg ikke har bedt om er jeg glad for at han mer enn gjerne viser meg hva han har funnet. Han plukker opp alt fra små smykkelåser til mynter og nøkler - og vaskeballen som alltid forsøker å gjemme seg.

Frihet
Det er trivelig å arbeide med førerhunder og ikke minst er den et viktig hjelpemiddel. Den gir meg frihet og selvstendighet. Jeg trenger mye mindre detaljkunnskap for å finne fram i et ukjent område med en hund enn om jeg måtte bruke hvit stokk.

Trening
For en ung uerfaren førerhund kan et blikk fra andre være nok til å søke kontakt. Da jeg fikk Doffen syntes han det var vanskelig å gå forbi andre hunder samtidig som han skulle holde fokus pa jobben sin. Han forsøkte virkelig men var bare så ivrig og førerhunder er som andre hunder på tross av all mulig trening.

Tone og Doffen går langs veikantenSiden Doffen fungerte så godt for meg i alle andre sammenhenger ville jeg jobbe med problemene hans her jeg bor. Førerhundskolen var til god hjelp men jevnlig trening lokalt ville gjøre alt enklere. Da jeg tok kontakt med retrieverklubbens lokale avdeling ble jeg kjempepositivt mottatt og møtt med åpne armer. Mitt ønske var å delta sammen med en ledsager på miljøtreninger og kurs for lære Doffen å passere andre hunder uten at det ble stressende for han.

Doffen fikk lære at de andre hundene holdt på med sitt og vi med vårt. Når han var rolig på avstand søkte vi nærmere og etterhvert deltok vi i fellestreningen der vi syntes vi kunne. Dette var både sosialt og treningsmessig veldig positiv og treningen har vist resultater. Kanskje har vi også gitt noen av medlemmene i klubben et litt annet bilde av førerhunder.

Takk til alle gode hjelpere.
Spesielt jeg vil sende en helhjertet takk til de mange som arbeider med å få fram gode førerhunder. Viktig er førerhundskolens trenere og ansatte som trener hundene og jobber fram det teamet en førerhund og synshemmet bruker blir. En stor takk til fôrvertene som legger ned masse tid og kjærlighet på førerhundene. Uten fôrverter ville førerhundene ikke få den viktige ballasten av erfaringer de trenger og som er så nyttig i deres arbeid.

Takk til alle oppdrettere som bidrar med stabile og fine hunder slik at førerhundstammene føres videre. Friske og mentalt sunne hunder er et "must" for å kunne få fram nye flotte førerhunder slik at blinde og svaksynte også i framtiden får bruke det fantastiske hjelpemiddelet en førerhund er.

Takk Eiko, Can-Can, Vilja og Doffen. Dere har lært meg så mye om å glede seg over livet og om hvor kreative hunder kan være.