Hunder som biter

(Under arbeid - basert på diskusjon rundt en artikkel på Wikipedia)

Sammendrag.

Alle hunder kan bite. Hvilke hunder som biter oftest er avhengig av hunderase, miljø, gemytt og hvilken læring den har fått. En overvekt av hundebitt er relatert til barns omgang med hund. Hundeeier har et spesielt ansvar for at hunden ikke skader mennesker og foreldre og foresatte har ansvar for å lære barn å behandle dyr på en forsvarlig måte. Kunnskap om hund og hundeatferd bør inngå som en del av læringen i skoleverket og i samfunnet forøvrig.

Innledning.
Mange mennesker blir bitt av hunder hvert eneste år. I enkellte tilfeller resulterer bittene i alvorlige skader og i svært få tilfeller i død. Årsaken til hundebitt kan i de fleste tilfeller forklares. Denne artikkelen handler om hva fagfolk mener bør gjøres for å hindre at hunder skader mennesker.

Statistikk:
Når alle bitt registreres likt.
De fleste hundebitt er mindre bitt som skjer under lek eller trening med hund. I iveren foretas en feilvurdering fra menneskene eller hundens side og resultatet registreres som bitt. Sjeldent forklares omstendighetene rundt hendelsen.

Statistikk fra Norge.
Det finns ingen offentlig norsk statistikk som viser hvor ofte mennesker behandles for bittskader. I løpet av de siste 150 år er det i Norge registrert 2 dødsfall som følge av hundebitt og i begge tilfellene gjaldt dette barn som var alene og uten tilsyn. I følge et svært usikkert estimat delvis basert på opplysninger fra andre land antok justisdepartementet i forslaget om ny hundelov [1] at mindre enn 0,001 % (4000) av Norges befolkning årlig blir bitt og at ca en tredel av disse er barn som leker med familiens eller naboens hund. I underkant av 97% av alle bitt registreres som "liten" skade mens ca 0.1% antas kreve utvidet medisinsk behandling.

Statistikk fra noen andre land.
Det har ikke vært mulig å framskaffe statistikk fra våre naboland som belyser omfanget av hundebitt der.

Statistikk fra USA.
I USA er det antatt at hvert år blir ca 1% av befolkningen bitt av pattedyr og at hundebitt utgjør fleretallet av disse[11]. Statistikken [3] [4] som er basert på bitt som blør viser at det i 1994 ble behandlet ca 800 000 personer med skader forårsaket av hundebitt. Av disse døde 14. Over 50 % de behandlede var barn. I mer enn 61 % av tilfellene ble skaden påført i eller i tilknytning til familiens hjem. 77 % av bittene skjedde med et familiemedlem eller venner av familien.

Statistikk fra Tyskland
(Kommer)

Aggresjon og farlige hunder
For mange er aggressive hunder og farlige hunder det samme, men slik er det ikke alltid. En hund med aggressiv atferd trenger ikke å være farlig, og en farlig hund trenger ikke vise aggressiv atferd men for mennesker som står ovenfor en truende hund virker atferden like farlig, uansett hvordan den forklares og hva årsaken er.

Aggresjon
Aggresjon er en sosial atferd som kategoriseres ut fra motivasjonen bak atferden. Aggressivitet er tendensen til å vise aggresjon, eller med andre ord hvor ofte viser hunden aggressiv atferd (i forhold til situasjonen slik hunden oppfatter den). Noen former for aggresjon er:

  1. kjønnsbestemt aggresjon (det er mer vanlig at hunder av samme kjønn føler seg provsert av hverandre enn at hunder av ulike kjønn gjør det).
  2. idiopatisk aggresjon (forårsaket f.eks av nevrologisk sykdom som epilepsi og lignende)
  3. irritabel aggresjon (frustrasjon og irritasjon kan føre til aggresjon)
  4. fryktindusert (fryktbetinget) aggresjon (herunder smerteindusert aggresjon som f. eks hard avstraffelse).
  5. operant (el. instrumentell) aggresjon (innlært eller miljøpåvirket a. som benyttes for å oppnå noe).
  6. morsaggresjon (beskyttelsesaggresjon, f eksl forsvar av valper).
  7. territoriell aggresjon (f eks forsvar av eier og eierens famile, hus og hage ).
  8. dominansaggresjon (f eksved at hunden reagerer aggressivt når noen nærmer seg noe den mener å ha eierskap til eller forvalter).

De fleste hunderaser har et godt utviklet kroppsspråk og identifiserbare signaler. Før hunder tyr til fysisk konfrontasjon vil de normalt ha vist en rekke (aggresjonsrelaterte) atferder for å unngå konfrontasjon. Slike kan for eksempel være halestilling, ørestilling, at hunden "reiser bust", viser tenner, knurrer, snerrer, glefser, gjesper osv. Siden mange mistolker hunders atferd, situasjonen slik hunden oppfatter den og hvorfor hunden reagerer som den gjør, kan dette resultere i at hunder biter.

Jaktatferd.
Alle hunder er født med jaktatferd. Jaktatferd er instinkt som hos noen raser er mer utviklet enn hos andre. Tidligere var det vanlig å kalle jaktatferd for predatorisk aggresjon. I dag vet man at dette ikke er tilfelle. Hunder som jakter (på dyr eller ting - lek med ball eller pinner er en typisk jaktatferd) er ikke aggressive men jaktatferd kan være årsak til at hunder biter. Når vi kaster pinne eller har drakamp med en liten valp motiverer vi den delen av jakt-kjeden som har med angrep og avliving. - en atferd som ikke bør forsterkes hos valper. Lek med familens eller naboens hund er den vanligste årsaken til at hunder (ufrivillig) biter.

Farlige hunder
Med farlige hunder menes hunder som søker fysisk konflikt på et stadium der dette ikke er nødvendig. Noen ganger skjer det uten at hunden tidligere har vist atferd som kan forbindes med aggresjon.

Årsaker til hundebitt
De fleste årsaker til de at hunder biter kan forklares med hundens reaksjon på et eller flere av momentene i avsnittene Agressjon og Jaktatferd. Den svenske hundepsykologen Anders Hallgren[7] m fl bekrefter at arvbare egenskaper (som f eks aggressiv atferd), sosialisering fra tidlig valpestadium, miljøtrening og læring samt sykdom og ikke-synlige skader er faktorer som bestemmer hunders atferd.

Utløsende faktorer
Årsaker som er utløsende for at hunder biter er komplekse. Som eksempel kan nevnes::

  • den genetiske arven som individet bærer med seg og som er unik for hver rase og hvert individ.
  • den viktige sosiale treningen som valpen får av mor og søsken, oppdretter og eier de første fire månedene etter fødsel,
  • miljøtrening (dvs læring i å beherske ulike situasjoner)
  • læring i å omgås mennesker og dyr.
  • tidligere dårlige erfaringer (hunder som overreagerer og tyr til skadende atferd i situasjoner hvor dette ikke burde være nødvendig),
  • sykdom (fysisk og psykisk),
  • medfødte eller utviklede skjelettskader samt andre påførte smertefulle skader (f eks halsskader etter kraftig rykk i lenken)
  • jaktatferd  (jaktlyst) er arvelig og noen raser har en større andel av denne atferden enn andre. I noen tilfeller er jaktatferd ønskelig og nødvendig (jakthunder, gjeterhunder, tjenestehunder i politi og forsvar, redningshunder osv). Jaktatferd brukes også som "belønningselement" i hundetrening som for eksempel ved at hunden belønnes ved å løpe etter en ball. I familien brukes hundens jaktatferd i ulike former for lek som kan resultere i at hunden biter uten å ville det.

Andre faktorer
(Må omskrives) Overslagshandlinger. Intervenering når hunder sloss. Aggressiv atferd er ikke relatert til størrelse men en stor hund kan påføre mer alvorlige skader enn en liten mens mindre hunder kan skade mindre barn spesielt i ansikt/halsregionen. Aggressiv atferd er arvbar derfor bør arvelige egenskaper som er knyttet til rase og individ følges spesielt nøye mens hunden er valp og under oppveksten.

Redsel for hunder: Noen mennesker vil kanskje oppleve en hund som farlig, mens andre ikke gjør det. Enkelte menneskers kroppsspråk og ubevisste signaler gjør hunden utrygg.

Forebygging
Riktig hund til riktig eier er et slagord som går igjen i alt hundehold. Nye valpekjøpere starter ofte jakten på den "helt riktige valpen" ved å se i oppslagsverk som beskriver ulike hunderaser. Noen "hopper av sporet" og faller for et yndig bilde og andres rosende ord om hunden som en god vakt- og familiehund - og får kanskje noe helt annet enn hva kjøperen hadde forutsett..

Noen hundeeiere later til å tro at valper kommer ferdig dressert fra oppdretter men slik er det selvfølgelig ikke. Høyt stress kan utvikles allerede før valpen blir født (prenatalt) og etter fødselen starter hundemor læringen som smått om senn utfylles av oppdretter. Hallgren [7] m fl skriver om viktigheten av at valpene allerede i valpekassen ofte og regelmessig blir håndtert og kost med av mennesker. Studier viser at valper som oppfostres uten nevneverdig menneskelig kontakt blir lett mistenksomme og aggressive senere i livet. Den videre læringen blir deretter den "nybakte" hundeeierens ansvar.

Å kontrollere biting er noe som hunden lærer av valpemor, men de fleste hundeeiere vet at valper fortsetter med å bite etter at de er kommet i sitt nye hjem. Spørsmål om hvordan man avlærer valpen å bite er gjengangere på alle fora som diskuterer hund, på samme måte som. spørsmål om avlæring i å forsvare mat og andre "eiendeler" som valpen anser for sitt..

Hundens gemytt (sinnsro, ikke å vise aggressivitet, evnen til å innordne seg sosialt og til å la seg dressere) er viktig. I mange land er valpetester brukt for å velge ut førerhunder for blinde/svaksynte og politihunder. Ved innføring av valpetest [x] for førerhunder i Danmark ble andelen av ferdig utdannede førerhunder drastisk forbedret i forhold til tidligere og ved.å innføre obligatorisk valpetest av rottweiler fant man en tydelig sammenheng mellom testresultater og voksen atferd. I Danmark anbefaler de fleste raseklubber at valper blir testet..

Hunders flokkstruktur og atferd. (kommer)
Sosial fascilisering (Herming som flokkatferd.) som for eksempel at når en fotgjenger går på rødt lys i trafikken følger gjerne andre automatisk etter. "Det bare ble sånn"

Sammenlignende norsk statistikk:
Trafikkstatistikk [2] viser at 32 personer under ble 17 år drept og 2170 personer under 17 år ble drept eller skadet i trafikkulykker på norske veier i året 2005.
Brannstatistikk

Hvor relevant er utenlandsk statistikk for å belyse nasjonale forhold?
Løberg, Gry [Manimal]: Atferdsvariasjon hos hund
Bradshaw, Goodwin: Determination of behavioural traits of pure-bred dogs using factor analysis and cluster analysis; a comparison of studies in the USA and UK
Bradshaw, Goodwin, Lea, Whitehead: A survey of behavioural characteristics of pure-bred dogs in the United Kingdom.
Notari, Goodwin: A survey of behavioural characteristics of pure-bred dogs in Italy
Freie Universität Berlin: Auffällig gewordene Hunde in Berlin und Brandenburg– ihre Repräsentanz in offiziellen Statistiken und in der Hundepopulation
(mer kommer)

Synnergi, media og tredjeparts påvirkning
(Kommer) Påvirker andre lands lover vår egen? Påvirker media lovgiverne? Lobbyvirksomhet fra interessegrupper.

Kommentar: 1: Ved at lovgiverne definerer noen hunderaser som farlige bekrefter man indirekte at andre raser ikke er farlige. Dette stemmer dårlig med fagfolks konklusjoner. Ved å bruke "farlige raser" som samlebegrep kan det lede kommende hundeeiere til å anskaffe hunder fra raser som er overrepresentert i skadestatistikk men som av ulike grunner ikke er definert som farlige. Dette kan i seg selv føre til farlige situasjone i et samfunn hvor folk i mindre og mindre grad er ansvarlig for egen uheldige atferd.

(I arbeidet med hundeloven velger det norske justisdepartementet å "godkjenne" en av de rasene som i forhold til antall påfører mennesker mest skader og begrunner dette med rasens samfunnsmessige nytte, mens en annen rase som aldri har figurert i noen skadestatistikk i de landene den forekommer ble definert som farlig.)

Lovverket rund farlige hunder
Norsk lovverk
Lov om hundehold (hundeloven)
Forskrift om hunder

Lovverket i noen andre land.
Lovverket i Sverige: Hundansvarsutredningen
Lovverket i Danmark: Hundeloven
Lovverket i Tyskland: Tierschutz-Hundeverordnung

Referanser:
1: Justisdepartementet: Høring – utkast til lov om hunder og hundehold pkt. 3.1, 3.2 og 3.3
2. Statistisk sentralbyrå: Personer drept eller skadd, etter trafikantgruppe og alder. Hele landet. 2005
3. US Department of Health and Human Services: Dog-Bite-Related Fatalities -- United States, 1995-1996
4. Dog Bite Law: Statistics
5. Karen Delise: Fatal Dog Attacks
6. American Veterinary Medical Association (AVMA) app 4 - b1
7. Hallgren, Anders : Problemhund och Hundproblem
8. Fjellanger hundeskole: Johannessen :Nils A.: Kommunikasjon, konflikter og aggresjon.
9. Shalamon et al: Analysis of Dog Bites in Children Who Are Younger Than 17 Years
10. Universiteit Gent: Functional brain imagining in the dog
11. Tidsskrift for den norske legeforening, 1998: Bitt av pattedyr
12. Donaldson, Jean: Predation in Family Dogs
13. Norsk Atferdsgruppe For Selskapsdyr (NAS): Nyhetsbrev nr 2/2005
14. Løberg, Gry [Manimal]: Atferdsvariasjon hos hund
15. Bradshaw, Goodwin: Determination of behavioural traits of pure-bred dogs using factor analysis and cluster analysis; a comparison of studies in the USA and UK
16. Bradshaw, Goodwin, Lea, Whitehead: A survey of behavioural characteristics of pure-bred dogs in the United Kingdom.
17. Notari, Goodwin: A survey of behavioural characteristics of pure-bred dogs in Italy
18. Freie Universität Berlin: Auffällig gewordene Hunde in Berlin und Brandenburg– ihre Repräsentanz in offiziellen Statistiken und in der Hundepopulation
19. Riek: Hundebissverletzungen: Aufklärung tut Not
20. Løberg, Gry: Atferdsproblem og manglende sosialisering.
21: Norsk Kennel Klub: Fra valp til voksen hund

Eksterne linker:
Dagbladet: Hundeeiere farligere enn hunder
National Geographic: US Facing Feral-Dog Crisis
Danmark: valpetest