Skal du kjøpe valp, sa du?

Av Helle Haugenes

Valpekjøp

1. Anskaffelse av valp
Å ha hund er et stort ansvar. Å ha en valp er et enda større ansvar som krever mye arbeid og oppmerksomhet fra din side. Derfor er det viktig å sette seg ordentlig inn i hva det egentlig innebærer å være hundeeier før man går til det skrittet å kjøpe seg hund. Mange problemfylte hund-eierforhold, avlivning av friske hunder eller omplasseringer oppstår som følge av at eiere på forhånd ikke har nok kunnskap om valpeoppdragelse. Ved å prate med andre hundeeiere, lese bøker og tenke igjennom hva som virkelig kreves av deg som hundeeier, er du bedre rustet når du skal ta den endelige avgjørelsen om du bør ha hund.

2. Valg av rase
Når tiden er kommet for å velge sin rase, er det viktig å tenke på hva man kan tilby en hund, som hva man ønsker av raseegenskaper. Her er det ikke nok at rasen er pen! Hvis man ikke allerede har sett seg ut noen favorittrase, vil en hundebok med beskrivelse og bilder av de forskjellige rasene komme godt med. Når man så har funnet en eller flere raser som kan passe, er det på tide å finne ut mer om denne eller disse rasene. Raseklubbenes valpeformidler kan fortelle mye om en rase. Navn og telefonnummer til valpeformidler får man ved å ringe NKK på telefonnr: 21600900. Valpeformidler kan også hjelpe til med å finne oppdrettere og kull - les mer på valg av hund og oppdretter noen få punkter nedover. Det finnes også en rekke rasebøker og websider.

Hva man bør tenke på når man velger rase:

  • Har du tid?
    Hva rasen krever i form av aktivisering, mosjon, sosialisering og stell, i forhold hva du er villig til å gi.
  • Erfaring
    Noen raser trenger en mer bevisst oppdragelse enn andre og egner seg kanskje ikke til en som skal oppdra en valp for første gang.
  • Størrelse
    Vil familien ha en liten, middels eller stor hund?
  • Aktivitetsnivå
    Noen raser er mer aktive enn andre. Alle raser krever fysisk og psykisk mosjon, og noen krever mer enn andre.
  • Familiehund eller brukshund?
    Hvis hunden primært skal være en selskapshund, bør man nok vurdere raser som ikke er avlet fram for spesielle formål som jakt, gjeting mm. Det er allikevel ikke noe i veien for å ha en jakthund som i tillegg til jakt også fungerer som familiehund.
  • Pels
    Ønskes det lang pels som er god og myk, må stelles ofte og blir fort skitten? Eller foretrekker man en kort pels som ofte er striere og setter seg fast i alle typer stoffer, men samtidig krever mindre stell og blir mindre møkkete
  • Sykdommer og levetid
    Endel raser er mer utsatt for sykdommer og arvelige lidelser enn andre. Noen raser har også relativt kort levetid. Ofte er det slik at små raser lever lenger enn de store. Slike ting bør man sette seg godt inn i før man velger rase.
  • Pris
    Mellom 8500 - 12 000 NOK anslås som normalpris på en funksjonsfrisk valp. Noen raser er dyrere og andre svært dyrere enn andre raser. På unghunder eller voksne hunder er prisen svært varierende etter hva man forventer at den gir (både i avl eller bruks). Det hender at renrasete valper selges unormalt billig. Kommer man over en slik, bør man undersøke hvorfor prisen er så lav.
  • Tilgjengelighet
    Når ønsker familien seg hunden? Hund skal aldri kjøpes på impuls, men man skal også være klar over at noen raser kan det ta år få tak i. Planlegg derfor kjøpet nøye og legg ferien slik at valpen slipper å være alene den første tiden.
  • Barn og hund
    Det finnes ingen hunder som ikke passer med barn, men enkelte raser er roligere, tryggere og mer behagelige i forhold til barn. Større og robuste raser kan ofte egne seg bedre i familier med små barn enn små hunder.

2. Valg av oppdretter
Det er viktig å komme godt overens med oppdretter. Det ideelle er - både for valpekjøper og oppdretter - at disse beholder god kontakt gjennom hele hundens liv. For en seriøs oppdretter er det svært viktig å få tilbakemelding på hva slags parringer som gir bra avkom og hvilke kombinasjoner det ikke bør avles på.

Ærlig oppdrettere.
En annen ting som også er viktig, er at oppdretteren er ærlig. En måte å "teste" dette på, er å spørre en oppdretter om de negative sidene ved en rase (som du allerede bør vite etter å ha lest om rasen). Dersom oppdretter svarer at "denne rasen er ikke utsatt for sykdom", så tar den feil. Enten fordi den ikke vet bedre eller fordi den er desperat etter å selge valper.Be om å få se begge foreldredyrene. Det er ikke alltid det er mulig å se hannhunden dersom den har vært tilreisende langtveisfra, men man skal få vite hvem faren er og hvem som eier ham (for å kunne kontakte dem) og gjerne litt om meritter som denne hunden har. Et naturlig spørsmål vil også være hvorfor akkurat denne hunden ble valgt.Valpen skal, i følge NKK, ikke leveres før den er 7 uker gammel. La den gjerne bli 8 uker før du henter den, selv om lysten er veldig stor de siste ukene. Dette er fordi den de siste ukene (og dagene) lærer utrolig mye både av sine søsken og mor (eventuelt andre som også er med på å sosialisere valpen). Denne siste tiden sammen med moren og resten av kullet er av stor betydning for hvordan hunden blir i forhold til andre hunder senere i livet. Den lærer å kommunisere og omgås andre hunder på hundevis.Spør gjerne om hvilke meritter oppdretter har på diverse prøver (bruks eller utstilling) på spesielt den tispen som hun skal ha valper på. Dersom man spør om de andre hundene som oppretter har - da kan man få et mer helhetlig bilde.Det finnes også frivillige organisasjoner som driver med omplassering av hunder. Disse kan ha renrasete/blandingshunder og voksne/valper som sårt trenger gode familier. Dette kan være et godt alternativ, samtidig som du gjør en god gjerning.

Valg av hund
Det er også mye man skal tenke på når man skal velge hunden man skal ha - når man har bestemt hvilken rase man skal anskaffe seg. Ikke bare er det viktig å finne er oppdretter man kan stole på, men også å finne det rette kullet å velge hund fra.Hvordan er foreldredyrene? Sykdom og helse, HD/AD, epilepsi, arvelig øyensykdom mm.

Tidligere kull fra samme foreldre eller samme oppdretter
Se på ting som sykdom, helse og gemytt. Hvordan har hundene gjort det på utstilling, jakt osv.

Gå gjerne på prøver, utstillinger eller den lokale (rase)hundklubben for å få vite mer om det å ha hund, rasen og kanskje treffe noe av slekta til den hunden som man er interessert i.Hvilken valp ønsker man seg? Liten, middels eller stor
Størrelsen på valpene i kullet kan gi en indikasjon på hvordan hundene blir som voksne. Det samme gjelder foreldredyrene og tildligere kull fra disse.

Tøff eller myk?
Dette kan man få et visst inntrykk av ved å se på hvordan valpene leker med hverandre eller med mennesker, hvem som er mest "frampå", hvordan valpene takler nye inntrykk og ikke minst, hvem som er først i matfatet.

Rolig eller vilter?
Generelt er tisper roligere enn hanner, men det er også forskjeller mellom valper av samme kjønn. Hvis du har mulighet, er det lurt å besøke oppdretter flere ganger i løpet av perioden fra valpene er født til du henter din valp. Ikke bare gir det deg muligheten til å velge riktig valp, men også å bli kjent med valpen på forhånd.

4. Valp eller voksen hund?
Fordeler med valp:

  • Du får mulighet til å forme hunden fra første stund
  • De er forferdelig søte.

Ulemper med valp:

  • Mye arbeid; valpen må lære elementære regler, renslighet, luftes ofte, mates ofte osv.
  • En valp kan ikke være hjemme alene fra første stund, men må vennes gradvis.

Fordeler med voksen:

  • stort sett motsatt av ulempene med å velge valp.

Ulemper med voksen:

  • Den ankommer med ett sett vaner og uvaner (som selvfølgelig kan avvennes, men det krever arbeid). Mao du kan få en flott og lydig hund, men også en ikke fullt så lydig.
  • Man går glipp av den fine valpetiden.

5. Hund og barn
Det går fint å ha hund sammen med barn. Men barna må lære å behandle hunden på dens premisser. Dette vil si at de ikke skal forstyrre hunden når den sover eller spiser, og heller ikke leke for viltert med den. La aldri barn være med hunden uten oppsyn av voksne - du vet aldri hva som kan skje.Mange kjøper hunder for at barna skal venne seg til dyr og det å ha ansvar for dyr. Et barn på 10-12 år har ingen forutsetning for å klare dette store ansvaret alene. De fleste hundeeiere vil nok heller ikke anbefale noen å la et barn i denne alderen å gå tur alene med hunden. Det er derfor viktig at dere som foreldre er deres ansvar bevisst ved å sørge for at hunden får det stell og den aktivisering den har behov for, og lar barnet (eller barna) være med å hjelpe til.

6. Hund og andre kjæledyr
La hunden forsiktig gjøre seg kjent med stedet den skal bo på og dermed også andre husdyr/kjæledyr. Og under overvåkning! En vettskremt katt kan ødelegge både synet og annet på en valp, for ikke å snakke om psyken som er sårbar i så ung alder.

7. Før man får valpen i hus
Før man får valpen i hus bør man bruke ventetiden på å forberede seg. Det er lure ting man bør gjøre, og ting man bør kjøpe.

Kløende tenner og biting
En valp har spisse melketenner som det klør i. Derfor er alt som er i valpens tilgjengelighetsområde utsatt for å bli tygd på. Ikke alle valper biter på "alt de finner", men det ofte veldig greit å rydde bort feks. ledninger, bøker, sko osv. slik at valpen ikke får bitt i stykker dette.

Halsbånd og lenke
Halsbånd og lenke trengs ofte når man er ute på tur. Det er ikke båndtvang hele året, men ikke alle steder er sikre for en løs valp, så det er lurt å venne valpen til bånd fra første stund.

Mat- og vannskål
Mat- og vannskål trengs også med en gang valpen er i hus. Selvfølgelig må man også ha mat til hunden. Dette får man ofte (kjøpe) hos oppdretter når man henter valpen. Ingen hunder har godt av å bytte fôr brått, så om man ikke har tenkt å fortsette med samme fôr som oppdretter, så bør man i alle fall kjøpe såpass at man får en myk overgang til nytt fôr (et par uker).

Kurv/teppe
En kurv eller teppe, eventuelt bur som er hundens eget område hvor den får fred er også en nyttig ting. Det er forøvrig lurt å merke seg at valper er glade i å tygge, så i første omgang trenger man ikke å finne det dyreste og flotteste i butikken.

Hundeposer
Hundeposer er svært greit å ha med i lomma allerede når man henter valpen. Du kan bruke vanlige plastposer, men hundeposene, som fås kjøpt i dagligvareforretninger og zooforretninger, er praktiske fordi de er svarte (dvs ikke gjennomsiktige). En valp er ikke renslig, og gjør fra seg akkurat når og hvor den måtte føle for det. Valper er sjarmerende, men ikke for andre dersom man ikke plukker opp det valpen har gjort fra seg der hvor det er nødvendig.

Børste, kam og klotang
Klotang er kanskje ikke det første man får behov for, men det er lurt å venne hunden til å bli håndtert tidlig i eierskapet. I dyreforretningen vil du få hjelp til å velge de du trenger av utstyr.

Litteratur
Enhver blivende hundeeier bør sørge for å ha en del basiskunnskaper om hunders helse, behov, adferd, osv. Spesielt bøker om lydighetstrening bør leses. Vær klar over at det finnes mange ulike metoder for opplæring av hunder, derfor bør man lese nok til at man vet hvordan man ønsker å oppdra hunden på forhånd. "Från valp til vuxen hund" av Åsa Ahlbom fås hos Canis og anbefales som førstegangsbok. (Se også Aktuell litteratur under Treningsmetoder, Lenker, eller spør erfarne hundeeiere. Oppdretter kan helt sikkert også komme med gode forslag.

8. Flere hunder vs en hund
Om man foretrekker å ha en eller flere hunder er en smaksak. Noen føler at de får mindre kontakt og mer arbeid med hundene når de har flere, mens andre syns det gir dobbelt opp med glede og like mye arbeid som med en. Man bør imidlertid være klar over at flere hunder er vanskeligere å ta med seg bort, det kan være vanskeligere å få pass hvis man skal reise bort, det blir flere utgifter i form av veterinærbesøk, mat, utstyr osv. Samtidig har hundene glede av hverandre, spesielt når de er alene hjemme, og selvfølgelig til glede for eieren. Det er lurt å vente med å anskaffe seg hund nr. 2 til den første er voksen. Hvis man planlegger å ha to hunder av samme kjønn, anbefales det at det er minst ett par års forskjell på hundenes alder for å unngå eventuelle problemer med slossing.

9. Leilighet vs hus med hage
Det er en utbredt mening at en hund som bor i et stort hus med utemuligheter har det bedre enn en som bor i leilighet. I noen tilfeller er dette riktig, men det er avhengig av hva slags hundehold og hvilken rase man har (noen raser foretrekker å bo ute). For innehunder er det ingen vesentlig forskjell på å være inne og å stå bundet i/stå i hundegård hagen, begge deler gir omtrent like liten aktivitet. I begge tilfellene er hundens trivsel avhengig av hvor mye aktivitet eieren tilbyr i form av tur og trening. I leilighet er man nødt til å gå tur med hunden, mens det kan være litt for enkelt å bare slippe hunden ut i hagen dersom man har den muligheten.

10. Allergivennlige hunder
En utbredt misoppfatning om hundeallergi, er at det er pelsen man reagerer allergisk på. Dette er feil. Det er flass fra dyrets hud allergikere reagerer på og det hjelper derfor ikke at hunden er korthåret eller mangler pels. Såkalte allergivennlige hunder, er hunder med lang pels både fordi de stelles oftere og de røyter lite. Dette er raser som puddel, bichon frise og enkelte små terriere.

Her er noen tips for å begrense sannsynligheten for evt. allergiske reaksjoner:
1) Hold hunden ute fra soverommene
2) Vask hunden for å skylle av flass, men ikke så ofte at huden blir tørret ut.
3) Børst ofte og utendørs
4) Sørg for å ha gulv som er lette å vaske. Ikke-vaskbare tepper egner seg dårlig.
5) En sentralstøvsuger er mer effektiv enn en vanlig støvsuger som gjerne avgir en del støv. Dersom en i familien er eller kan være allergisk, bør man allikevel tenke seg godt om før man anskaffer seg hund. Man har ingen garanti for at hunden ikke gir en allergisk reaksjon, og skulle den gjøre det er det ikke bare å "kvitte" seg med den.

Valpetiden

1. Den første tiden med valpen.

Aktivitet
Selv om valper er veldig aktive, så trenger de også mye ro og søvn. La valpen få hvile så mye den vil! Og når den slapper av eller sover, så ikke forstyrr den. Dette kan gjøre hunden stresset eller redd for å slappe av.

I valpens våkne perioder er det lurt å bruke litt tid på aktiviteter sammen med den. Rolig lek med lekene dens, enkle øvelser som sitt og ligg, la den søke etter ting som du gjemmer, osv.

Renslighet
Valper er ikke renslige når de ankommer sitt nye hjem, og de gjør fra seg der de er når de føler at de må. For det første er deres organer så små at både mat og drikke går svært fort gjennom kroppen, for det andre har ikke valpen lært å kontrollere dette, og for det tredje er ikke valpen klar over at tissing inne ikke er ønskelig. Det er derfor viktig at valpen gis mulighet til å komme seg ut ofte, og at man ikke blir irritert eller skjenner på valpen når den har "ulykker" inne.

Om du synes at valpen gjør fra seg unormalt mye (spesielt vannlating), kan det være at den har blærekatarr og må behandles av veterinær. (Se også eget punkt om Hvordan få hunden renslig)

Utforsking de første dagene
Det er en utrolig stor påkjenning for en valp å bli tatt fra moren sin og alle søsknene. Derfor vil mange valper være veldig urolige og pipe for å finne igjen noe kjent de første dagene. Det er viktig at man gjør denne miljøforandringen så myk som mulig. Det gjør man ved å ikke dra valpen rundt til alle i nabolaget og vise den frem. La den få ro slik at den blir kjent med sitt nye miljø og menneskene i det litt og litt av gangen.

Spising
Maten man gir de første dagene bør være det samme som valpen har fått hos oppdretter. Seriøse oppdrettere sørger for å sende med fôr og fôringsinstrukser når valpen hentes. Etter en stund, kan man evt. bytte ut fôret med et annen valpefôr, men denne overgangen bør skje gradvis. Det er vanlig å gi valper mat ofte, dvs 3-4 måltider om dagen. Etterhvert som valpen blir eldre, kutter man ned antall måltider. Det er også viktig at valpen alltid har friskt vann tilgjengelig.

Det er ikke uvanlig at det tar en dag eller to før valpen spiser normalt.

Når valpen forsvarer matskåla

Mat er den viktigste ressursen for alt som lever. Dersom valpen føler seg usikker på om den får beholde maten for seg selv, kan det hende at den markerer retten til å få spise i fred. Da kan den knurre eller vise annen avstands-økende atferd når noen nærmer seg matskåla. Vi må derfor lære valpen å være trygg når vi er tilstede mens den spiser. Noen ganger kan det være nødvendig å fjerne maten/byttet fra hunden før den får spist. I hverdagsproblemer lærer du hvordan du kan trene valpen til å akseptere dette.

Ut på tur
En valp skal ikke trimmes. Det vil si at den skal luftes og gjerne være mye ute (da går renslighetstreningen raskere), men ikke gås lange turer med før den er fysisk klar til dette. Man må gjerne gå tur med valpen når den er trygg på hjemmeområdet, men la valpen bestemme tempoet og lengden. Valper kan presse seg utrolig langt, så det er ditt ansvar å lese hundens kroppspråk når den er sliten.

Vaksiner
Hunder skal som oftest ha vaksine når de er 12 og 16 uker gamle. Noen oppdrettere gir valpen den første sprøyta allerede før de blir levert til den nye eieren. Valpene skal også behandles med et ormemiddel når de er 12 uker gamle.

Soveplass
Valpen bør få sin egen soveplass, i nærheten av der du oppholder deg, hvor den kan gå når den vil slappe av. På sikt kan dette, om du ønsker det, bli valpens soveplass også om natten. Men de første ukene bør hunden få sove i nærheten av deg. Husk at valpen akkurat har blitt revet bort fra sin trygge tilværelse i valpehjemmet og trenger all den trygghet den kan få. Dette vil si at du enten flytter soveplassen din til der valpen er, eller lar valpen få sove i ditt soverom fram til den er trygg nok til å sove der du ønsker

2 - Start på lydighetstrening
Nye valpeeiere blir ofte anbefalt å vente en stund med lydighetstrening av valpen. Dersom man med lydighetstrening mener seriøs trening hvor det stilles krav til hunden, er dette riktig. Hvis man derimot legger opp treningen som lek uten å stille krav og benytter seg av tilfeldige situasjoner som oppstår, er det mye man kan starte å trene på fra valpen kommer i hus. Da har man et godt grunnlag til senere. Det første man bør begynne med, er kontakt-lek og enkle øvelser som "sitt" før mat eller godbit, "kom", "slipp" osv. Dette er øvelser som kommer godt med når man har behov for å ha en viss kontroll over valpen.

De fleste valper har noen perioder på døgnet hvor de er ekstra aktive, ja faktisk ganske slitsomme. Man kan med fordel legge inn en fem-minutters "treningsøkt" i disse periodene. Da får valpen brukt hodet på noe som du ønsker å lære den når den er på sitt mest energiske. Husk bare på å ikke overdrive treningen; den skal være lystbetont og lærerik, og alltid avslutte før valpen blir sliten.

3 - Valpekurs
Valpekurs gis av hundeklubbene og profesjonelle kurstilbydere, og er like mye en mulighet for valper å lære å omgås andre valper, som for eieren å lære de elementære tingene for å unngå de vanligste adferdsproblemene.

Se NKK for hundeklubber og evt. telefonkatalogen for andre som tilbyr kurs. Din veterinær kan sannsynligvis også hjelpe deg med å finne aktuelle kurstilbydere. Vær uansett nøye på hvem du velger, da metodene og kompetansen varierer.

4 - Dressurkurs
Dressurkurs er for unghunder og hovedsaklig for å dressere eierne, ikke hundene. Minimalt av det hunden kommer til å lære skjer på selve dressurkurset, men eieren lærer hvordan den daglige treningen av hunden skal foregå. Dressurkurs er også nyttige fordi hunden får sosialisere med andre hunder, og trene i omgivelser med forstyrrelser.

Se NKK for hundeklubber og evt. telefonkatalogen for andre som tilbyr kurs. Din veterinær kan sannsynligvis også hjelpe deg med å finne aktuelle kurstilbydere. Vær uansett nøye på hvem du velger, da metodene og kompetansen varierer.

5 - Hvordan få hunden renslig?
Svært få valper er renslige når de ankommer sin eier 8 uker gammel. Få valper blir renslige i løpet av den første uken eller måneden hos sin nye eier, mange valper blir renslige innen de er rundt ett halvt år gamle, og noen få venter helt til de er rundt ett år gamle. Dessverre finnes det også noen veldig få som aldri blir renslige, men disse hører til unntakene. Hvor raskt hunden lærer at den skal gjøre fra seg ute, avhenger av flere faktorer hvor den viktigste er eieren, og hvordan denne utfører sin oppdragerrolle. De viktigste tommelfingerreglene er

Ut ofte!

Ut etter lek, mat og søvn, samt når valpen har vært våken en stund uten å ha vært ute.

Lær valpen å sitte eller ligge å vente mens du kler på deg, slik at ulykken ikke kommer før du rekker å komme deg ut. Eller når dere er to; en holder valpen mens den andre kler på seg. Dette er spesielt viktig om morgenen når blæren er full. Det er her om å gjøre å bryte hundens vane med å gjøre fra seg inne. Derfor er det viktig at ulykkene blir så få som overhodet mulig. Dess færre ulykker, desto kjappere lærer valpen.

Deretter (når dere noenlunde får til det over ser nevn ovenfor):

Begynn å strekke ut tiden sakte men sikkert. Når dere før tok den ut umiddelbart etter søvn, kan dere aktivisere den litt før (noen minutter i begynnelsen) dere tar den med ut.

Let etter bittesmå signaler om at den må ut. Han kan begynne å snuse, gå i sirkel, pipe, gå mot døra osv. Belønn dette og ta den umiddelbart ut. Etterhvert lærer den å si fra.

Lær den ordet "ut å tisse" el. lign. når den gjør antydning til signalene over og gjør det til noe morsomt. Spør den "Må du ut å tisse?" Når den reagerer med glede (i første omgang over at du prater til den), går du mot døra, viser at du er overlykkelig og tar den med ut. På denne må lærer du den å "svare" til senere (Det er veldig praktisk å kunne bekrefte/avkrefte at hunden må ut når den maser om noe).

Annet

Gå alltid ut sammen med valpen, ros og gi evt. godbit hver gang den gjør fra seg ute.

Ha en fast plass hvor valpen gjør alt sitt fornødne på de kjappe tisseturene. Men pass også på at den lærer å gjøre fra seg på tur/andre steder.

Stå rolig og vent til den gjør noe. Ikke lek eller gå så fort at den ikke rekker å gjøre noe. Poenget med tisseturene er først og fremst å lære at de er kun til for at den skal gjøre fra seg.

Bruk ALDRI kjeft på hunden når den gjør fra seg inne, heller ikke når du tar den på fersken. Dette er viktig! Det resulterer bare i at den gjemmer seg for å gå på do. Det er det siste du ønsker! Da blir det nærmest håpløst å gjøre den husren. Løft den istedet opp (da slutter den å tisse) og ta den med ut - i sokkelesten om du må.

Skriv ned når den gjør fra seg i løpet av dagen, og hvor den gjør det og hva den gjør. Da får du oversikten over hvor mange ganger den har behov for å komme ut, omtrent når og ikke minst er det oppløftende å se at det er en framgang.

Noen eiere bruker bur aktivt som en del av renslighetstreningen. Dette utnytter valpens naturlige ønske om ikke å gjøre fra seg der den ligger. Det bør nevnes at det har vært en del diskusjoner om bruk av bur til hund hvor deltagerne er delt inn i to grupper; de som mener at bruk av bur ikke er akseptabelt, og de som mener at buret er et trygt tilholdsted for hunden når den er hjemme alene og ellers når den skal slappe av. Alle brukerne er enige i at buret ikke skal brukes i lange perioder. På noen hundesider kan man lese at buret brukes som en form for straff ("time out"). Dette anbefales ikke! Buret skal være et trygt og godt sted, ikke et sted hunden sendes til når eieren er irritert.

6 - Valpen tygger på alt og alle
Et vanlig problem som oppstår når valpen begynner å bli husvarm er lekebiting. Den biter på hender, sko og møbler, og alt annet som er interessant. Tidligere har man avskrevet årsaken som kløing i tennene, og forsøkt å løse det ved å gi valpen lovlige tyggeting. Det viser imidletid at kløing i tennene alene er en dårlig forklaring. Biting og tygging er en del av hundens adferd, og holder tenner og kjever i god stand. Ikke minst er det morsomt for valpen. Det er også viktig at eieren er klar over at hunden ikke biter på ting og mennesker fordi den er aggressiv eller ondskapsfull. Valpen lekebiter fordi det er naturlig for den, akkurat som den ville gjort hvis den hadde hatt kullet sitt i nærheten. Dette betyr allikevel ikke at valpen skal få lov til å bite ukontrollert på alt og alle, men at man bør forvente at det skjer og forsøke å takle det uten sinne og irritasjon.

Det lønner seg sjelden å ta opp kampen med valpen når den er i bitehumør. Da oppnår man ofte det motsatte av det man ønsker; man får en kamplysten valp. Kjefting og straff er dessuten en effektiv måte å ødelegge et i ugangspunktet godt forhold mellom hund og eier. Prøv heller å se det morsomme i det valpen finner på, rydd vekk ting du er redd for og sørg for at valpen har nok leker som den kan gjøre hva den vil med. Med rolig avledning og aktivisering på ting som er lov å bite på eller aktivisering, er sjansen for å lære hunden hva som er "rett" større. Dette forutsetter selvsagt at den alternative leken/aktiviteten er morsommere enn den man ønsker at hunden skal gi opp.

Vær også klar over at avstraffelse av uønsket adferd hver gang man tar valpen på fersken, kan medføre at valpen oppdager at alt er lov så lenge eieren er ute av syne. Det er dessuten ikke noe koselig når valpetiden hele tiden ender med kjefting.

Det finnes en rekke metoder i bruk for å lære valpen av med tygging på ting og mennesker; aktivisering av valpen, verbal og fysisk straff, avledning med andre og lovlige tyggeting, osv. For å finne ut mer om hvilken metode som passer og hvordan man går fram, anbefales det å finne ut mer om dette ved å lese hundebøker. Se Aktuell litteratur under Treningsmetoder.

I denne delen har vi konsentrert oss om valper. Når de samme problemene vedvarer eller oppstår hos voksne hunder, blir situasjonen litt annerledes. Dette vil bli diskutert i en senere artikkel.

Velkommen som hundeeier.

Mange avgjørelser
For at hundeholdet skal bli best mulig for både for hund og eier er det mange hensyn og vurderinger som må tas på forhånd. Først og fremst bør du sette seg inn i hva det vil si å ha hund, og spørre seg selv og familien kritiske spørsmål for å avgjøre om du egner seg som hundeeier.

Hvem skal ha hovedansvaret for hunden?
Dette er lurt å avgjøre på forhånd slik at èn har ansvaret for å sørge for at hundens behov dekkes på beste måte. Det beste er at hovedansvaret faller på en av de voksne i familien, men det er ingenting i veien for at barna får ta de delene av ansvaret som de er modne nok til å klare dersom det til enhver tid finnes voksne tilstede som passer på at alt rett for seg.

Andre spørsmål en bør stille seg er:
Er du villig til eller har du mulighet til å gi hunden nok stell, oppmerksomhet og trening? Selv etter en slitsom arbeidsdag? Hva med å stå opp midt på natten, kanskje opptil flere ganger, fordi hunden må ut? Eller alle de parene med de beste skoene som går tapt til skarpe valpetenner? Høres dette fristende ut? Sikkert ikke, men det er en del av det å ha valp. Den gode nyheten er at det også følger mye positivt med å ha hund. du får en trofast kamerat, både på tur og hjemme. Underholdning, lek og kos følger også med. Og ikke minst, det er sunt for både kropp og sjel.

Når avgjørelsen er tatt
Når valget om å skaffe seg hund er gjort, er det på tide å finne akkurat den hunden som passer for familien. Under finner du tips og informasjon som kan gjøre valgene dine enklere. Inndeling er slik; valg av kjønn, valg av rase med vekt på "vanlig" familiehund, valg av oppdretter, når på året det er best å få valpen, hvordan du velger valp i kullet og til sist litt mer om hva som kreves av en valpeeier. Det finnes også hundeskoler og hundeklubber som tilbyr kurs for blivende hundeeiere. Disse kursene går ut på å hjelpe de blivende hundeeierne med praktisk informasjon rundt anskaffelsen, samt å gjøre de istand til å takle den første tiden med valpen på best mulig måte.

Tispe eller hannhund
Et av valgene du må ta før du kjøper en hund, er om du ønsker en tispe eller hannhund. De kjønnsmessige forskjellene kan variere fra fra rase til rase, men de vanligste forskjellene er:

Løpetid
Tisper får løpetid ca. to ganger i året og må da passes ekstra på. Noen eiere synes blødningene er plagsomme, andre merker ikke noe særlig fordi hunden blør lite eller slikker opp etter seg. Noen tisper blir litt humørsyke pga hormonelle endringer i forbindelse med løpetid og eventuelt også dersom innbilt svangerskap inntreffer etter løpetid. Dette kan få betydning hvis du skal bruke hunden i konkurranse eller jakt ol. Men for eiere som kun er ute etter en god familiehund, vil det sannsynligvis ikke spille noen stor rolle.

Hannhunder har "løpetid" hele tiden. Dette vil si at hannene alltid er interessert i tisper og da spesielt løpetisper, noe som gir utslag i form av stress. Ved teft av tispe i løpetid er det ikke uvanlig at hannhunden "mister hodet". Han pistrer og klynker, og trekker i båndet for å komme bort til fristelsene. Han kan også mer enn gjerne finne på å stikke av ved første anledning, og han er oppfinnsom! Tispene, på sin side, tar gjerne det hele med stoisk ro, og venter tålmodig til hannhunden kommer på besøk. Dette varierer dog fra tispe til tispe, noen kan finne på å stikke av for å finne en egnet hannhund.

Gemytt
Her er det store raseforskjeller. Generelt er hannene mer lekne og kosete, mens tispene er mer "seriøse" eller rolige. Noen tisper kan være kranglete mot andre tisper. På den annen side finnes det mange hanner som ikke liker andre hanner. Med sosialisering og lydighet kan du forebygge slike problemer.

Helse
Hanner og tisper er stort sett utsatt for de samme sykdommene, men tisper kan i tillegg få livmorbetennelse og jursvulster. Endel hanner får forhudsbetennelse som krever at du skyller forhuden. Hanner med kun en testikkel i pungen, har økt risiko for kreft i testikkelen som sitter igjen oppe i buken.

Valg av rase
Velg en rase som du passer sammen med. Når du har bestemt seg for å ha hund, er det viktig at du finner en rase som passer til ens livsstil og ønsker, og ikke minst, en rase som du har mulighet til å gi et godt liv. Det finnes over 400 raser å velge mellom, alle med forskjellige utseende, bruksegenskaper, motivasjoner, helseproblemer osv., og alt dette må tas med i betraktning når man skal finne den perfekte hunden. Har man tenkt å bruke hunden til et bestemt formål som jakt, gjeting, bruks mm., er det lurt å ta kontakt med mennesker fra disse miljøene for å få forslag og hjelp til valg av rase. Hundeeiere kan ha en tendens til å ha forkjærlighet for sin egen rase, så det er derfor lurt å undersøke om flest mulig forskjellige raser. Ofte kan det være smart å se bort fra gamle fordommer mot visse raser. Ting du har hørt om ulike typer hunder kan vise seg å ikke stemme, og du kan ofte bli positivt overrasket over hvor allsidige enkelte raser er

Blandingshunder
Velger du blandingshund, kan livet som hundeeier bli ekstra spennende. du vet ikke helt sikkert hvordan hunden vil bli seende ut, og gemyttet til hunden kan ikke forutsies på samme måte som en rasehund. Du vet heller ikke hvor store valpene blir som voksne. Som regel vet eieren av moren til blandingskullet hvem hunden deres har parret seg med, sånn at identiteten til valpefaren kan opplyses til en eventuell kjøper.

Når man ønsker en familiehund
Som regel er du ute etter en hund som i første rekke skal være en del av familien, som skal kunne tas med på besøk eller på turer sammen med andre, som skal kunne gå løs i skogen, som skal komme overens med andre hunder eller mennesker, være forholdsvis enkel å trene og godta at fremmede kommer på besøk. Det er da viktig å tenke på hva de forskjellige rasene er avlet fram for og hvordan dette passer inn i ditt liv

Endel raser er avlet fram med hensyn på bruk som jakthund. Typisk drivende jakthunder, polarhunder, mynder og terriere har stor jaktlyst og vil være vanskelig å kunne slippe løs i skogen uten at den stikker av så snart den får teften av vilt. Disse rasene har i tillegg et stort behov for fysisk trening og aktiviteter som gjør at du bør tenke seg godt om hvorvidt du er i stand til å gi en slik hund et godt liv.

Et annet eksempel er raser som er avlet fram for å beskytte mennesker eller eiendom. Disse vil som oftest ha en sterk beskyttelsestrang og dette må du ta hensyn til ved at du enten velger en annen rase eller ved at du trener riktig for å unngå problemadferd som vokting av eiendom og familie overfor fremmede, samt vokting av mat og leker overfor eieren.

Gjeterhunder er kjent for å være nervøse og/eller stresset. Dette har delvis å gjøre med at de skal følge med på omgivelsene og reagere raskt i arbeidet de er avlet for, samt at de skal være utholdende. Det at de er aktive og reagerer på lyder og synsinntrykk er helt normalt og ønskelig, men de er avhengig av riktig miljøtrening og aktivisering for at de skal lære seg å takle alle påvirkninger uten å bli nervøse eller stresset. Hvis du vet at du ikke har mulighet til å gi hunden flere timer med fysisk og mental trening hver dag, bør du ikke velge en gjeterhund.

Andre ting man bør tenke på når man velger rase

Bjeffing
En del gjeterhunder, vakt- eller vokterhunder og jakthunder har en lav terskel for bjeffing. Dette vil si at de bjeffer lett, ofte og mye på mennesker, dyr, lyder eller av ren kjedsomhet. Det går til en viss grad an å kontrollere dette, men dersom dette er en adferd du ikke ønsker hos hunden sin, bør du holde seg unna disse rasene.

Stell
Langhårete hunder krever mer pelsstell enn korthårete. De trekker ofte inn mer skitt, og snøklumper har en tendens til å sette seg fast i pelsen. Til gjengjeld røyter korthårete ofte mer og de korte hårene er vanskeligere å støvsuge opp. Det at hunden trenger mye pelsstell som børsting, klipping eller stripping trenger ikke nødvendigvis være en ulempe da det gir mulighet til å ha mye nærkontakt og kos med hunden. Men du må være klar over at noen raser krever mye stell for at hunden skal ha det bra. Hva som kreves av stell kan de enkelte raseklubbene svare utfyllende på.

Helseproblemer
Noen raser er mer utsatt for helseproblemer enn andre og dette er ting som bør tas med i betraktning ved valg av rase. Typiske problemer som går igjen er hofte- og albueleddsdysplasi, plager med infeksjoner i ører eller øyne, problemer med å føde valper pga kroppsform, hudproblemer, utstående øyne som lett blir skadd, pustevansker eller problemer med tårekanaler som følge av for kort snute, epilepsi og andre lidelser som kan være arvelig betinget. Mavedreining er for eksempel et problem som oftere oppstår hos raser med dype brystkasser, som Boxer, Rottweiler Schæfer o.s.v. Dette bør du ta hensyn til i forbindelse med tidspunkt for fôring og turer.

Størrelse
Her gjelder det å finne ut hva du vil trives best med selv. Små og store hunder er like mye hunder, men egner seg ofte til litt forskjellige aktiviteter. Noen foretrekker små hunder fordi de er enkle å ta med seg, løfte opp osv., mens andre foretrekker mellomstore hunder fordi de er små nok til å ha kontroll over og kan løftes i nødstilfeller, mens andre igjen foretrekker store hunder for deres robusthet. Små hunder er ofte mer aktive enn de større, som gjerne er litt roligere og avslappet. Det er en myte at små raser nødvendigvis trenger mindre mosjon enn større raser. Behovet for fysisk trening er da også avhengig av hundens fysiske form og vaner. En hund som er godt trent og får mye mosjon, vil naturlig nok ha et større behov for fysisk aktivitet enn en som får lite mosjon. Levealderen varierer på små og store hunder. Store raser har kanskje en gjennomsnittlig levetid på 8-9 år, mens små raser gjerne lever opptil 12-15 år dersom de holder seg friske. Hvilken størrelse du velger får smak og behag avgjøre, men det er viktig å være klar over fordeler og ulemper når du tar valget.

Utseende
Det beste rådet om utseende er å la det komme i annen rekke. Velg hund ut fra hvilke egenskaper du ønsker av hunden og ikke ut fra hvordan den ser ut. du blir glad i dem uansett.

Det endelige valget av rase
Du kan starte med å lage en liste over egenskaper du ønsker hunden skal ha, samt hva du ønsker å gjøre sammen med hunden. Når du er klar for å begynne å se på de forskjellige rasene, kan du kjøpe eller låne en bok med oversikt og beskrivelse av de forskjellige hunderasene for å finne frem til raser som kan være aktuelle. Vær klar over at rasebeskrivelsene i hundebøkene kan være litt upresise og at du bør gjøre grundig undersøkelse av rasen før du tar det endelige valget. Når du har funnet en eller flere raser som passer, er tiden inne for å prate med folk som kjenner rasen(e). Utstillinger er fine for å få inntrykk av flere hunder og de forskjellige rasene. Norsk Kennel Klub kan hjelpe deg med å finne kontaktpersoner og valpeformidlere for de forskjellige raseklubbene.

Valg av oppdretter
Det finnes seriøse oppdrettere og det finnes mindre seriøse oppdrettere. Dette er lurt å ha i bakhodet når tiden for å velge ut en valp, både fordi du kan bli lurt og fordi det er nyttig å ha et godt forhold til oppdretteren sin. En dyktig oppdretter hjelper valpekjøperne sine med informasjon og oppfølging når eieren har behov for det. En ærlig oppdretter sørger for at kjøperen får en valp som passer, at valpen er frisk ved levering og at avtalen omfatter eventuelle feil på valpen. Snakk med mennesker i raseklubben, med mennesker som har kjøpt valp fra oppdrettere som kan være aktuelle for deg og selvfølgelig med oppdretteren.

Ting som er interessant å vite er kvalitet på forelderhundene, kvalitet på tidligere valper, preging og sosialisering av valpen før den forlater oppdretter, veterinærerklæring på at valpen er frisk ved levering, om valpene er forsikret ved levering, oppfølging fra oppdretter etter at du har fått valpen med hjem, refusjon av kjøpspris ved feil eller sykdom på valpen. Be gjerne om å få en kopi av en kjøpskontrakt som du deretter får andre til å vurderer for deg, og be om å få besøke oppdretteren for å se på forholdene. Når du prater med forskjellige mennesker vil de sannsynligvis ha forskjellige oppfatninger om oppdretteren, bruk derfor sunn fornuft og magefølelsen når du tar det endelige valget.

Når bør man få valpen
Generelt er våren den beste tiden å få en valp på. Da er temperaturen såpass at valpen tåler å være mye ute, det er også lett å ta med hunden ut i nye omgivelser og for å møte andre hunder og -eiere. Renslighetstreningen går mye enklere når du ikke trenger å kle på seg før du løper ut.

Det viktigste med valg av tidspunkt er muligheten til å ta seg fri i perioden rett etter du har fått hunden. En åtte uker gammel valp kan ikke være hjemme alene, og du trenger flere uker på å venne hunden til å være alene bare i noen få timer. Det anbefales å ikke la valpen være alene en hel arbeidsdag før det har gått flere måneder. Ta derfor så lang ferie som mulig når du får valpen, og sørg for at valpen får lufting og selskap iallfall deler av dagen når ferien er over. Noen heldige mennesker arrangerer det slik at de tar valpen med på jobb frem til den er stor nok til å være hjemme alene en hel arbeidsdag.

Valg av valp i et kull
Oppdrettere opererer ofte med "ventelister" på valper og da spesielt på valper fra populære foreldre eller av sjeldne raser. Derfor er det en viss mulighet for at du ikke er så heldig at du får velge din valp selv. Hvis du derimot er så heldig at du selv får velge, bør du tenke nøye over hva slags hund du ønsker og velge valpen ut fra disse ønskene. Dette er spesielt viktig dersom hunden skal brukes til noe utover det å være en 'vanlig familiehund'. Når du velger en familiehund, bør du også være kritisk til hvilken valp du velger. Ta gjerne med deg en person som vet hva han/hun skal se etter eller be oppdretteren om hjelp.

Generelt kan man si at valpen bør være interessert i mennesker, virke trygg og frisk, ikke reagere med redsel på relativt vanlige lyder og avreagerer raskt dersom den blir skremt, og virke våken og interessert i det som foregår. Legg merke til hvordan valpen takler håndtering, om den reagerer med protest, redsel, eller godtar det uten redsel eller kamp. Se på hvordan valpen leker med de andre valpene. Virker den tøff, engstelig eller avbalansert? Ved å se på slike ting vil du få et visst inntrykk av hva slags personlighet du har med å gjøre. Når du henter valpen sjekker du det samme på nytt, og spesielt at den virker frisk. Klare øyne, normal avføring, fin pels og passe hold er tegn på at valpen er i god form.

Til sist, er du virkelig klar for oppgaven?

Tenk over dette før du bestemmer deg for alvor:
Å være valpeforelder er en viktig og krevende jobb. Valpen skal bli stueren, og det vil si at du må ut med hunden hver gang den har lekt, spist eller sovet, og ofte også midt på natten. De første ukene er det ikke uvanlig at valpen må ut opptil tjue ganger i døgnet. Den vil trenge mye oppfølging og aktivisering for ikke å gå løs på inventaret. Den vil trenge miljøtrening i form av turer til nye steder, møte nye mennesker og hunder, ta bussen, kjøre bil, ta tog mm. Valpen må også lære seg skikk og bruk i familien sin. Og ikke minst, i løpet av det første og andre året går hunden igjennom flere modningsfaser som kan være problematiske når hundene plutselig glemmer alt den har lært, får fikse ideer om at ting er farlig ol. Dette er hardt arbeid og det er ikke uten grunn at de fleste hunder som omplasseres er rundt ett år.

Det å ha hund er et stort ansvar, og noen raser lever veldig lenge. du bør ikke bare hoppe i det, men heller tenke seg nøye om før du handler. Dette kan nok høres skremmende ut, og det kan det til tider også være. Men hvis du tar en dag av gangen, forbereder seg skikkelig på forhånd, og i tillegg har en god porsjon humoristisk sans, bør det gå bra. Og husk; det er ingen skam å snu nå, før du får valpen.

Huskeliste

  • Tenk nøye over ansvaret og om dere er klare for oppgaven
  • Gå på hundeeierkurs om mulig
  • Velg rase, kjønn og oppdretter/kull. Bruk rasebøker, oppdrettere og utstillinger mm. for å lære mest mulig ut om rasene som er aktuelle.
  • Bruk ventetiden til å forberede dere best mulig ved å lese hundelitteratur, finne mer om hva som tilbys av valpekurs og andre kurs, planlegge miljøtrening, valpesikre hjemmet, ol..
  • Besøk om mulig oppdretteren flere ganger fra kullet er født til før valpen velges og kan hentes hjem.
  • Tenk dere nøye om nok engang før valpen tas med til sitt endelige hjem. Sørg for at overgangen fra å bo sammen med moren og kullsøsknene hos oppdretteren til deres hjem blir så myk som mulig. Kos dere sammen!

Lykke til!