Den tsjekkoslovakiske ulvehunden

Kort historikk om blanding av ulv og hund.

Planlagt paring mellom hund og ulv er kjent fra historisk tid. Den russiske vitenskapsmannen N.A. Iljin som påviste arvede ulvegener i våre hunder og dermed slektskapet mellom ulv og hund, skriver at Plinius den eldre († 79 f Kr) forteller at gallerne bandt løpske tisper i skogen for å parre dem med ulv. Iflg Iljin er slike parringer kjent helt inn i vår tid og at formålet var å forbedre lokale hundestammer.

Også i senere tid har mennesker bevisst blandet ulv og hund. I stamboka til den tyske schäferhunden er oppført flere ulveblandinger og i engelskspråklige land omtales rasen også som The Alsatian Wolfdog. I begynnelsen av 1930-tallet forsøkte en nederlandsk tannlege og en veterinær å utvikle en ny brukshundrase ved å parre en europeisk ulv av sibirske aner med schäferhund, men Saarloos wolfhound ble aldri den brukshunden de ønsket. På 1970-tallet forsøkte den amerikanske regjeringen uten suksess å skape "superhunden" - The American Tundra Shepherd Dog ved å pare tundraulv og schäferhund mens i det sovjet-okkuperte tidligere Tsjekkoslovakia hadde kynologer og oppdrettere allerede utviklet det den amerikanske regjeringen ikke klarte - ved hjelp av kynologisk ekspertise og målrettet avl frambringe Československý vlčák - den tsjekkoslovakiske ulvehunden, eller språklig mer korrekt den tsjekkoslovakiske ulvelignende hunden - som jevnføres med verdens mest anvendelige brukshundraser.

Genetikk er mer enn matematikk

For å få fruktbart avkom må foreldrene ha likt antall kromosomer - hvilket hund og ulv har. Uten ulv ville det ikke eksistert hunder. Så nært er slektskapet at alle instinkter hos hund kan føres tilbake til ulv. Faglig ukyndige mener at man ved hjelp av et matematisk beregnet forholdstall, ofte omtalt som % ulveblod kan forutsi hvilken atferd avkom etter ulv og hund får. Slik er det ikke. Genetikk er mer enn lek med tall, en hund med høyere prosentandel ulv kan ha en atferd svært lik en vanlig hund mens en hund med lavere prosent-andel ulv kan være mer uavhengig, sky og mer vanskelig å dresere avhengig av hvilke av foreldrenes gener som "matches" i hver enkelt valp.

Den tsjekkoslovakiske ulvehunden - forsøket

At resultatet ville bli en ny hunderase var det ingen som visste da oberst Karel Hartl i det fhv tsjekkoslovakiske forsvarets veterinærkorps rundt 1950 inviterte kynologer, andre fagpersoner og utvalgte oppdrettere til et mangeårig forsøk ved z Pohranični stráže - den fhv tsjekkoslovakiske grensevaktens kennel for å registrere fruktbarhet, dominansnivå og tilpasningsdyktighet i flere generasjoners avkom etter ulv og tjenestehundene til den fhv tsjekkoslovakiske grensevakten, datidens mest etterspurte brukshunder. Videre ville man undersøke arvbarhet i utseende og atferd hos kryssningene samt sammenligne tjenestehundene og kryssningenes atferd og egenskaper.

Etter flere års forberedelser pares ulvetispen Brita i 1955 først med schäferhunden Cezar og senere med schäferhunden Kurt. Valpene etter disse danner de to første av tilsammen fem avlslinjer og starten på forsøket. Oppdrett og oppfostring, sosialisering og miljøtrening av påfølgende kull foregår hos sivile oppdrettere mens psykologiske tester og praktiske prøver gjennomføres ved grensevaktens hundesenter.

Kynolgene og grensevaktens kennel - z Pohranicni stráže avlet metodisk for at blandingshundene skulle bli like dresserbare og arbeidsglade som grensevaktens schäferhunder og like sunne og friske som ulver. Man brydde seg ikke om utseeende og det forekom ingen tilfeldige parringer. Blandingshundene ble trent for arbeid og deretter testet. De som ikke besto testene ble avlivet. Det samme ble hundene med mest "ulve-natur" (mest uavhengige og sky) fordi de var ubrukelige som tjenestehunder.

Analysen

Ved forsøkets slutt viser analysen at valpene fra andre generasjons blandingshunder kunne læres dersom de tidlig ble fjernet fra moren og oppdratt individuelt og at tredje generasjon kunne læres og trenes på samme måte som grensevaktens egne hunder. Med hensyn til læreevne, trening og sosial atferd er det er ingen forskjell mellom fjerde generasjons blandingshunder og grensevaktens schäferhunder.

Analysen viser også at blandingshundene har et høyt imunforsvar og utmerket helse i harde klimaforhold og at de er fysisk sterkere, mer utholdende og tilpasser seg raskere slike forhold enn schäferhundene. De oppnår svært høyt resultat i å løse psykologiske tester og praktiske forsøk bekrefter at de er svært anvendelige. Likheten med ulv og schäferhund dukker opp i tredje generasjon men hundene er forskjellig fra stamforeldrene. Av innbyrdes utseende er hundene svært like.

Konklusjonen.

Grensevaktens hundetjeneste berømmet blandingshundenes evne til læring og problemløsning, deres mentale styrke, "belastbarhet", evne til avreagering, fysiske utholdenhet og gode sanser. Sammenlignet med grensevaktens schäferhunder som er spesielt avlet for høye "drifter" var blandingshundenes "drifter" lavere, de var mindre pågående og mindre "angrepsvillige" enn grensevaktens tjenestehunder. I motsetning til schäferhunder som "trigges" og belønnes med "jaktleker" var mat blandingshundenes beste belønning og slik er det også for rasen idag. Sterk knytning til føreren skapte praktiske problemer når hundeførerere avløste hverandre hvert annet år.

Mot en ny rase

I 1965 - etter 10 år med avlsarbeid og praktiske tester avslutter kynologene samarbeidet med grensevaktens kennel. Basert på det positive resultatet av forsøket utarbeides en plan for for å utvikle hundene som egen rase. Utvalgte hunder flyttes til politiets hundesenter i republikkens slovakiske del hvor kynologen major Frantisek Rosik leder arbeidet fram til det fullføres i 1983. Så tidlig som i 1966 søker Hartl den tsjekkoslovakiske kennelklubben om å få hundene godkjent som nasjonal hunderase men søknaden avslås etter påtrykk fra oppdrettere av grensevaktens tjenestehunder som så en mulig konkurrent i blandingshundene. I utviklingen av rasen ble det avlet på 5 linjer basert på kryssing av 5 ulver og schäferhunder i første generasjon. Avkommet etter disse ble til og med 5. generasjon paret med over 48 av grensevaktens schäferhunder, blant disse er DDR Winner (1962 og 1963) Condor vom Falkenwappen, Condor Mardenpfahl, Greif vom Felsenstein og Alex Rudingen med flere som alle samt deres etterkommere har bestått SchH3.

Nasjonal og internasjonal godkjenning

I 1982 godkjennes tsjekkoslovakisk ulvehund som nasjonal rase og samme året stambokføres 43 valper og fram til 1991 blir 1552 valper registrert. I 1983 etableres den tsjekkoslovakiske rasehundklubben og i 1989 godkjenner FCI 5.generasjons og senere hunder som internasjonal rase. Tsjekkoslovakisk ulvehund er republikken Slovakias nasjonale hunderase og teller ca 28 000 individer (2014).Det finns rasehundklubber med egne hjemmesider i de fleste land og på den internasjonale hjemmesiden samt på Facebook formidles informasjon og diskusjoner på mer enn ti språk.

Avl og oppdrett.

Avl og oppdrett av tsjekkoslovakisk ulvehund er spesielt.Hvert år gjennomføres samlinger hvor hundenes atferd, mentale egenskaper, funksjonalitet, utholdenhet og eksteriør måles direkte mot rasens standard. Resultatet samordnes og danner grunnlag for videre avl. Det tillates ikke å avle på hunder som viser aggressive trekk, "skyhet" er diskvalifiserende og hunder som avviker fra rasens standard får avlsforbud uansett årsak.

Eierne legger stor vekt på ulike former for brukshundarbeid - det er det rasen er skapt for, er basis i dens natur og dens mest skattede egenskap. Det er derfor stor synd at et fåtall ikke benytter hundenes potensiale som brukshund og behandler dem som rene utstillingshunder. Det har rasen ikke fortjent.