Fra ulv til hund og tilbake

Av Runar Næss

Innledning

Det er bare i media det er interesse for krysninger av ulv og hund i Norge. Der er det det til gjengjeld en sykelig interesse for alt som kan skape illusjon av dramatikk og fare – og ikke minst dersom det forbindes med ordet ulv. Media har bl.a. påstått at det finnes flere hundre ulv/hund krysninger, så kalt ”hybrider” i Norge - og mellom 200 og 1800(?!) i Sverige. Det første er positivt feil, det andre understreker at man ikke aner hva som er fakta. Det har vært skrevet at kriminelle har eller ønsker å ha hybrider. Dette er dokumentert feil. Jeg har lest at hybrider er uberegnelige og har i seg en tilstand av forvirring og frustrasjon fordi de ikke vet om de er ulv eller hund. Dette er en biologisk umulighet.

Alle dyr er et produkt av sine foreldre og har ikke noen formening om hvilken klassifisering vi mennesker har gitt dem - men jeg skal komme tilbake til hvorfor observasjonen likevel har noe for seg, selv om tolkningen er feil. Ja, faktisk har det meste man har kunnet lese og høre om disse individene vært feil, på en eller annen måte. Beklagelig, men sant. Siden dette uansett er den virkelighet vi lever i – og siden uvitenhet og feilinformasjon nettopp er det som kan skape frykt, fordommer og mange andre unøding problemer er jeg takknemlig for at Norsk Kennel Klub nå har tatt initiativet til å belyse dette tema på en saklig måte for første gang i Norge.

La det være klart med en gang at jeg her snakker om hybrider i privat eie og ikke vill hybridisering, mellom ulv og hund i naturen. Dette skjer fra tid til annen, senest i Norge 1999, men er ikke et problem verken for hundeeiere eller naturen selv ser det ut til. Av de ville hybridiseringer vi kjenner til i Nordamerika og Europa har ingen slike avkom hatt nevneverdig påvirkning på ulvepopulasjonen eller vist seg overlevningsdyktig over tid.

Begrepet ”hybrid” er ikke faglig presist for denne typen individ etter klassisk (botanisk) forståelse av ordet, men jeg velger å holde meg til denne ”moderne” tolkningen, slik den forstås av folk flest. En biologisk korrekt betegnelse er ”bastard”. Den amerikanske betegnelsen er i dag ”Wolfdog”.

Å definere en hybrid

Definisjonen av en hybrid er like vidtfavnende som den er uklar. Betegnelsen omfatter avkom av enhver hunderase (over 450 stk.) eller blanding av disse, avlet med enhver andel av ulveblod (genetisk materiale fra ulv) i nyere tid. Dette er en så vid definisjon for noe individ at en ”standard” eller generell karakteristikk er umulig. Variasjonene er nærmest uendelig for både genotype (genetisk materiale) og fenotype (utslag av genotype – det vi kan se) innen hundedyrene ulv og hund. Variasjonene blir dog mindre jo mer ulv som befinner seg i blandingen, siden ulv har svært liten variasjon både i utseende og atferd sammenlignet med hund. Dette gir den interessante effekten at en hybrid med høyt innhold av ulv både biologisk og atferdsmessig faktisk er mer forutsigbar enn en blandingshund eller en hybrid med lavt ulveinnhold, forutsatt at man vet hva som er naturlig for en ulv, og at individet vurderes ut fra dette!

Problemer oppstår når individet vurderes og håndteres ut fra kriterier som hund, noe som dessverre oftest er tilfellet. Hybrider er således på ingen måte spesielt ”uberegnelige”, det er vår kunnskap som er mangelfull - noe vi vanskelig kan klandre andre enn oss selv. At ulv er et vilt dyr som ikke på noe tidspunkt har vært domestisert eller tilpasset å leve med mennesker ser ut til å forbause de fleste som ”plutselig” oppdager at deres hybrid ikke trives eller fungerer i en menneskeverden, og dyret får uberettiget skylden. Ofte betaler dyret den endelige prisen for vår uvitenhet.

For noen år tilbake hørte jeg at hybrider var avertert til salgs i Sverige. Jeg fant annonsen og kontaktet oppdretteren. Ganske riktig hadde han to hannhybrider importert fra USA, og planer om oppdrett og salg av valper med tisper av flere ulike raser. Nyheten forårsaket en del avisoppslag i Sverige. I 1992 kom det første (og eneste) kullet etter USA-importen, født av en norsk tispe. Norske aviser kastet seg på karusellen, og TV2 ble i sin iver svindlet til å produsere en ”nyhet” der en stjålet Sibirian Husky ble framstilt som hybrid. Hundefolk med ulik bakgrunn ble bedt om å uttale seg i media, og så ble gjort – til tross for at det på den tiden, meg bekjent, ikke var et eneste menneske i Norge som egentlig hadde erfaring med, eller kunnskap om hybrider (men mulig unntak av Helge Ingstad og andre ”landflyktige” villmarkinger).

Jeg forsto at tiden var inne til å sette fart i mine studier om hybrider. Internett var lett tilgjengelig og en del nye kontakter dukket opp der. Blant annet fikk jeg kontakt med Wolf Park i Indiana, som syntes å ha en meget god kunnskapsbase om både ulv, hund og hybrider. Jeg lærte fort at nettopp inngående kunnskap om ulv er noe av nøkkelen til å forstå hybrider. Mange mennesker har god kunnskap om hund, endel mennesker har kunnskap om ulv, men for virkelig å analysere hybrider, deres personlighet og situasjon, så kreves en utstrakt kunnskap om, og erfaring med både hund, ulv og variasjoner/kombinasjoner av disse.

Avl av hybrider

I moderne tid finnes bare 3-4 hybridlinjer i verden med en henimot oversiktlig stamtavle/historikk og en tilnærmet ensartet atferd og fysikk (i linjen). Alt annet er stort sett det amerikanere beskriver som ”free for all” – totalt avlsmessig kaos. Innen seriøs hundeavl har vi stamtavler og innformasjon om linjenes tidligere sykdommer, temperament og andre egenskaper å forholde oss til i avlsarbeidet. Tilsvarende finnes ikke i hybridavl, med noen ytterst få unntak.

For hybrider brukes ”% ulveandel” ofte som eneste kriteriet for å beskrive individets bakgrunn og ”linjens” historie. Alt annet blir gjerne vektlagt bare i bagatellmessigt grad. ”% ulv” i hvert avkom blir matematisk utregnet fra begge foreldrene, der disse er kjent og deres foreldre er kjent osv.. En tidligere krysning X antall generasjoner tilbake, der begge foreldre kan garanteres å være enten hund eller ulv er således en forutsetning, siden dette er eneste måte å gå god for at regnestykket for videre avl starter riktig. Avkom av en slik førstegangs krysning, der en av foreldrene er ren ulv kalles ”F1”, og er relativt sjelden. De flest krysninger i dag er mellom to hybrider eller hybrid og hund. Avlsmessig er de som oftest mange 10-år vekk fra "F1" og går spøkefullt under betegnelsen "F200"

Et eksempel:

Krysning mellom en 100% hund og en 100% ulv – som hver gir halve genmaterialet.

Dette gir hybrid med lik mengde hund(100%) og ulv(100%), delt på to = 50% ulv (hybrid). Fokus er her på andel ulv, så andel hund er indikert med resterende opp til 100%. Hvis vår 50% hybrid nå krysses med en ren hund (100%) blir dennes avkom:

Hybrid = 50% ulv X hund (0%ulv) = totalt 50%; delt på to foreldre = 25% ulv (hybrid). 

Hadde vi derimot krysset vår 50% hybrid med en ren ulv (100%) ville det sett slik ut:

Hybrid = 50% X ulv (100%ulv) = totalt 150%; delt på to foreldre = 75% ulv (hybrid).

Avkom etter hybrider krysset med hverandre vil for eksempel kunne se slik ut:

”Hy1” = 30% X ”Hy2” = 80% = totalt 110%; delt på to = 55% hybrid avkom.

Slik kan enhver kryssing av og/eller mellom hybrider beregnes og nye avkom representeres med en angitt % ulv. Vi snakker altså ikke om en genetisk vurdering, utelukkende om en representasjon (informasjon) om hvert individ basert på en dokumentert eller antatt avls historie. Svært ofte er nemlig disse historiene ikke-eksisterende, uriktige eller også rent oppspinn og svindel. Dette skaper en hel rekke problemer for folk som anskaffer seg en hybrid.

Genetikk

Genetikk er selvfølgelig atskillig mer dynamisk og følger ikke på noen måte en slik lineær, matematisk utvikling. Sterkt overdrevet har det blitt hevdet at man kan få fra det ene ytterpunkt til det andre i slike krysninger (atferdsmessig sett fra ren hund til ren ulv), men dette er hypotetisk og etter en teoretisk modell. I praksis avviker vanligvis ikke hybrider i vesentlig grad fra sine oppgitte ”% ulveandeler” verken i atferd eller utseende, forutsett at oppgitt % ulv er korrekt! Men det er tilsynelatende svært sjelden – etter min erfaring nærmest aldri! Jeg opplever derimot vesenlig større variasjoner innen samme kull hybrider enn rasehunder, naturlig nok – ikke ulikt kull av blandingsrase, men har aldri oppleved ekstreme avvik fra forventet resultat..

At hybrider missrepresenterer med feil historie og feil %-andel ulv har hovedsakelig en (1) enkel forklaring. Penger! Ved salg av hybridvalper er gjerne prisen proporsjonalt stigende med andel av ulv. Her har valpeselgere i alle år sett sitt snitt til å plusse på inntektene ved å ”pumpe opp” ulveandelen – dermed også prisen. En mengde – faktisk de fleste hybrideiere har i dag individer som ikke er hva de er oppgitt å være. Når vi ser hvordan %-andel ulv regnes ut, så skal det bare en (1) feilrepresentering eller svindel til for å gi alle etterkommer feil representasjon.

Noen av de eldre, største og mest seriøse oppdrettere i USA har i nyere tid innrømmet at avlsdyr de solgte på ’50 & ’60-tallet som 100% ulv ikke var ren ulv likevel. Og dette er de ”seriøse” i gamet! Hva de useriøse gjør kan man knapt forestille seg, men et eksempel kan være mannen som kjørte rundt i USA med en varebil og kjøpte opp hele valpekull av polarhunder og blandinger av disse for en billig penge. For hvert sted han kjøpte valper satt han inn annonse i avisen ved neste sted han skulle, om ”hybridvalper til salgs”. Så solgte han polarblandingene som dyre hybrider, før han hentet seg et nytt kull med hundevalper. Mange driver også tilsvarende geskjeft hjemmefra, med en eller to hybrider å vise fram når potensielle kjøpere kommer på besøk, og de virkelige forelderdyra bortgjemt eller også ukjente. Nettopp fordi hybrider ikke har noen standard har denne geskjeften pågått i alle år – og vil sannsynligvis i all framtid. Det er dessverre menneskets natur.

Vi som jobber med hybrider bruker vanligvis ikke %-tall, men deler dem inn i 4 klasser:

Høyprosent.
Den første klassen er meget krevende individer med utpreget ulveatferd. Her skiller vi ikke mellom hybrid og ren ulv, fordi en høy-% hybrid kan utvise akkurat samme atferd og har samme behov som ren ulv. Krever helt spesielle leveforhold, og trives ikke i hus eller rundt ukjente mennesker og miljøer. Meget begrenset vilje til å følge ”kommandoer”, men responder bra på positiv forsterkning. Vanskelig å gjøre husren, er sky, muskelsterk, følsom, svært destruktiv og sterk kandidat for omplassering eller avlivning før 2 års alder, om man ikke har fasiliteter som dyrepark og/eller vier sitt liv til stell av dyr. Dette er ikke individ eller atferd folk flest vil ha eller kan håndtere, og de som ikke blir avlivet ender gjerne opp på en av de mange ”redningssenter”, som Candy Kitchen eller lignende. Det er her vi finner de største dyretragediene i form av misshandel og vannskjøtsel. Men for all del – det finnes folk som vier store deler av livet sitt til å ha disse dyrene og gir dem et godt liv, men de er i fåtall.

Middels
er den størst gruppen i USA. Det er gjerne ”40-75% hybrider” - på papiret, som har en del egenskaper lik ulv, men i vesentlig mindre og mildere grad enn ulv. Disse kan være destruktive, tidkrevende og utfordrende å trene, men hengivende og kjærlige mot familien. Sterkt jaktinstinkt gjør dem vanskelig å ha løs - avlivning av katter, kaniner, rådyr og lignende er å forvente. Trives sjelden alene og absolutt ikke alene i hus. De første hybridene som kom til Sverige i –91 var av denne typen. Begge ble skutt før utgangen av –92.

Lav-prosent
er der de fleste ”Middels” egentlig hører hjemme, men i denne gruppen regner vi hybrider som vurderes å har ulv i seg, men der dette ikke medfører vesentlig atferdsendringer fra for eksempel polarhunder – dog uten polarhundens vilje til å trekke. Noe krevende og egenrådig, men ofte fullt trenbar og problemfri å ha i hus. God nese og bruksegenskaper, men går fort lei og jobber ikke for ”moro skyld”.

Hund.
Innlysende for noen kanskje, men ikke alltid i hybridsammenheng. Her klasser vi nemlig alle ”hybridene” der vi ikke kan se spor av ulv i noen sammenheng. De kan være oppgitt til å være alt fra 20-90% ulv, men er i sannhet en ren hund – gjerne blanding med polarhund og/eller stor gjeterhund (schæfer og lignende).

De renrasede ulvehundene er ikke hybrider

De etablerte hunderasene Saarloos Wolfhond og Tsjekkoslovakisk ulvehund er her en helt annen historie som mange ikke ser viktigheten av. Selv om de startet som en blanding av ulv og hund så er disse rasene et produkt av planmessig avl. Dette gir ensartede egenskaper innen rasen og dermed forutsigbarhet i forhold til rasestandarden. Dermed vet man på forhånd hvilke egenskaper individet kommer til å ha når man skaffer seg en slik hund. Ingen overraskelser – og kunnskap om rasen kan deles med andre. Dette utgjør et hav av forskjell fra hybridenes avlskaos og enorme variasjoner i atferd! Det er ikke dermed sagt at disse rasene passer for alle, det er det få raser som gjør – men vi vet til enhver tid hva de representerer av egenskaper. Det er hva vi trenger å vite om alle hunderaser.  

 

oduhoste

Konklusjon

Man kan på et vis si at hybrider ligner en "Formel 1 bil" som stasjonsvogn.

På den ene siden har vi en ulv: Et høyt presterende individ med unik egenskaper som skapt for å overleve - i skogen. Utviklet gjennom millioner av år til det meget spesialiserte dyr den er i dag. Et villdyr uten kompromisser – der naturens lov har styrt utviklingen - som en Formel 1 bil. En helt rå maskin, men prisen er skyhøy, skadefrekvensen er stor og den krever konstant og omfattende vedlikehold. Krefter, fart og max ytelese er prioritert i absolutt alt og den er ballansert i hastigheter over 350 km/t. Ingen unødvendig luksus eller komfort - ustabil under 100 km/t. Sikkerhet er for pyser.

På den andre siden har vi hunden. Domestisert fra ulv, til å være en ”flerbruksbil”. Den skal være komfortabel og trygg i alle situasjoner. Den skal kunne ta oss opp i god fart når vi ønsker, men ikke slik at vi mister kontrollen. Den skal også kunne frakte ungene og svigermor og masse oppakning til hytta - og da behøver det ikke gå så fort. Den er rimelig i innkjøp, økonomisk i drift og nærmest vedlikeholdsfri. En traust stasjonsvogn som er tilgivende for alle våre små feil og brukervenligheten selv for alle de forskjellige sjåfører - alltid med sikkerheten i høystetet.

Hvorfor har du aldri sett en "Formel 1" stasjonsvogn, tror du?